Kan vi få nok av band som frontes av jenter med småsøvnige stemmer, som spiller sommervarm visepop i et mildt minimum av rock? London-baserte Allo Darlin' er et sterkt argument for at svaret er «nei». Tyngden i påstanden ligger i australske Elisabeth Morris' kombinerte sang- og sangskriveregenskaper. Tekstene beskriver en følelse av «å være underveis», både konkret, som musiker på turné, og i overført betydning, som et undrende menneske mellom en fortid som henger i og en fremtid som er åpen.

 

Det beste eksemplet er sangen «Tallulah»; lykkelig tilbakeskuende på et gyllent øyeblikk: «you were searching for something to sing to/as the radio played another terrible song/but lucky for me, you found the tape with 'Tallulah' on»; speilet i en fin nåtid; «I really love my new friends»; spørrende til fremtiden; «I'm wondering if I've already heard all the songs that'll mean something». Fremført med en enkel ukulele, er det en liten klassiker av en sang allerede. «Tallulah» er også tittelen på en av de fineste platene til The Go-Betweens – for øvrig en god referanse til Allo Darlin's musikalske ståsted.

Enig med vår anmelder? Si din mening!