Det er mange som lager nytapninger av tradisjonell svartmetall i dag, men få som evner å gjøre det på en interessant måte. Det bergenske enmannsbandet Blodhemn er likevel nær ved å lykkes. Kjernen i låtene er gjenkjennelig nok: riffene låter av gråstein, regntunge tordenskyer og et forblåst kystlandskap. Mannen bak Blodhemn, Invisus, våger også å rendyrke monotone strukturer i så stor grad at albumet får den rette, hypnotiserende effekten. Riktignok slekter «Holmengraa» sterkt på tidlig Gorgoroth og Darkthrone, men det er såpass mye Satyricon-aktig rock 'n' roll i låtene at det aldri låter som en sjangerpastisj. Dessuten poengterer signaturlyden fra platestudioet Conclave & Earshot det sylskarpe og steinharde i musikken.

 

«Holmengraa» har likevel noen svakheter. Der et navn som Taake både kan overraske og være nesten morsom i sin musikk, er Blodhemn bare fryktelig streng og alvorlig. Arrangementene er også svært kompakte, og med unntak av de fantastiske riffene er det lite som inviterer til å dykke ned i låtenes nyanser. Dette til tross: Blodhem har funnet frem til en skjult å som springer ut fra selve urmørket, og klarer å kanalisere denne strømmen på en mer hardtslående måte enn vi har hørt på lenge.

Enig med vår anmelder? Si din mening!