Etter to friske, særegne plater har Bodø-bandet Kråkesølv tatt pause på ubestemt tid. Grunnen er nesten selvutslettende og programmatisk snill: «Det kan være befriende for dem som liker musikken vår, at de ikke føler at vi prakker oss på dem», fortalte de til VG. Så er også bandet kjent for sin medmenneskelige, milde bransje- og samfunnskritikk.

Heldigvis har den ene av bandets tre låtskrivere, Fredrik William Olsen, ikke helt klart å ligge unna gitaren. Hans første soloplate er nemlig blitt en utrolig stemningsfull og lavmælt sak der trøkk og fuzz er erstattet av kassegitar og enkle pianotriller, men uten at Kråkesølv-signaturen er borte. Det låter liksom av sommerregn. Varmt, men melankolsk. Romantisk, men med vekkende drypp av klarsyn, som på platens (om ikke plateårets) store høydepunkt: «Ikke nærm dæ fremmede». Dette er vakker popmusikk med mening: «De sitt oppå en haug med dritt og ropene ut at 'mitt e mitt, ikke nærm dæ fremmede'. Med taktfaste og høye rop voks de til et større kor, nu begynn' det å bli farlig». Med alt som skjer rundt oss her hjemme, og rundt om i Europa, er det kanskje ikke så rart man presser og presser på repeatknappen mens det presser og presser bak øynene.

Enig med vår anmelder? Si din mening!