Helstøpt pakke
The Age of Nero
De små detaljene løfter utgivelsen
- Publisert: 04.nov.2008 06:00
- Oppdatert: 04.nov.2008 14:24
Satyricon har vært del av scenen for tung og dyster metal lenge, og denne platen skuffer ikke. «The Age of Nero» er en helstøpt pakke, fra musikken og tekstene til platecoverdesignet gjort av Martin Kvamme. Et stor sort kråke stirrer mot oss med ett øye, den samme kråken vi hører om i «Black Crow on a Tombstone», en av platens beste låter.
Som seg hør og bør er platen tung og riffbasert. Musikalsk sett er det et tonespråk som innenfor den klassiske musikken er rimelig konvensjonelt, og som samtidig er hentet fra gammel tid. Tonaliteten er modal og minner innimellom om renessansemusikk, dog uten dennes polyfoni. Musikken fra Satyricon og beslektede band kunne tiltale kirkemusikere og andre med klassisk bakgrunn, men andre sider ved musikken skremmer tydeligvis bort dette publikummet. Låtmaterialet på «The Age of Nero» bruker velkjente grep innenfor metal, samtidig som variasjoner fremhever nyanser. «Commando» har vers/refrengstruktur og trekk av en dynamisk oppbygning. Dynamikk finnes også i andre låter, selv om det stort sett er full pinne hele veien. Platen må høres på dens egne premisser, selv om det også er interessant å sammenligne med andre sjangere.
I «The Wolfpack» får vi et roligere parti med gitar som nærmest gir ekko av progrock, i små perioder avløst av klassiske metalriff. Som kjent er djevelen i detaljene, og disse detaljene hever platen.
Riffet på «Black Crow on a Tombstone» understøttes av doble stortrommeslag, og igjen er det i detaljene musikken kommer frem. Dette er ikke «øremusikk», det er musikk som skal føles i kroppen. Musikken føles på huden, men på grunn av volumet kanskje snarere i skinn og bein. Dette sier noe om hvordan musikkens volum har en estetisk - i betydningen sansemessig -verdi. «Die By My Hand»fortsetter med underdelinger som driver musikken fremover. På denne låten, som er platens beste, avløses det sterke drivet av partier som føles langsommere og tyngre. Tempoet er egentlig det samme, men endringene i riff og trommer gir en følelse av langsomhet som fremhever teksturen. Her er det også lagt til et kor i bakgrunnen, og dette koret - som lyder nærmest (unnskyld) sakralt - hever låten opp på et annet nivå.
«The Age of Nero» er riktig god, selv om ikke alle låtene er helt der oppe. Men langt på vei lykkes Satyricon igjen. Platen er både sjangertro og kandidat til metalens kanoniske liste.
ERIK STEINSKOG
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
Kommentarer
Hæ?
"Musikalsk sett er det et tonespråk som innenfor den klassiske musikken er rimelig konvensjonelt, og som samtidig er hentet fra gammel tid."
-Klassisk musikk er fra gammel tid...
"«Commando» har vers/refrengstruktur og trekk av en dynamisk oppbygning."
-Hva menes egentlig med "trekk av dynamisk oppbygning"? Enten er det en dynamisk oppbygning eller så er det ikke det.
"Dynamikk finnes også i andre låter, selv om det stort sett er full pinne hele veien."
-Full pinne hele veien er også dynamikk...
"Riffet på «Black Crow on a Tombstone» understøttes av doble stortrommeslag, og igjen er det i detaljene musikken kommer frem.....«Die By My Hand»fortsetter med underdelinger som driver musikken fremover."
Doble stortrommeslag ER underdeling, og underdeling er ikke den rarieteten det fremstår å være i din anmledelse, særlig ikke i denne sjangeren, heller tvert imot vil jeg si det er et sjangertrekk.
Jeg har ikke hørt den nye platen til Satyricon og skal ikke si noe om kvaliteten på bandet, men ser gjerne at musikkanmeldere setter seg inn i fagterminologien før de bruker den.
RE: Hæ?
I denne artikkelen har annmelder gitt en beskrivelse av skiva sitt musikalske særpreg og kommet med noen anbefalinger. For å unngå den fordømte sjanger-båsen brukes forklaringer mot de musikalske røttene som låtene er spunnet rundt.
Jeg anbefaler deg heller til å se muligheten for å opplyse ditt eget musikkalske (og språklige) intellekt, framfor å rakke ned på journalisten. Hør skiva, les artikkelen på nytt og du vil lettere forstå betydningen av teksten.
PS! Les Geir Larzen sine artikler i Norway Rock Magazine. Der finner du tekster som speiler musikalsk innsikt samt et språk man virkelig kan lære noe av.
Lykke til :-)
Fra Steingskogs blogg
Førsteamanuensis i allmenn musikkvitenskap ved Griegakademiet, Institutt for musikk, Universitetet i Bergen. Cand. philol. med hovedfag i musikkvitenskap (”Olivier Messiaen’s Turangalîla-Symphonie - Analytiske aspekter”) og hovedfag i filosofi (”Kritikkens språk - språkets kritikk. Om den tidlige Walter Benjamins kritikkbegrep og språkfilosofi”). Dr. art. i 2002 med avhandlingen Arnold Schoenberg’s ‘Moses und Aron’: Music, Language, and Representation.
Diskuter: Helstøpt pakke
husk, volumet på fullt her!!!!
veldig produsert plate, savner den primitive kjellerlyden som de hadde før, men all hail satryicon!!!
Din kommentar
Bilder
Siste kultur
-
- Hardcore
Kanadas morogudfar mener at Lars Monsen har lagt listen for nordmenn. Se Tidig-klipp!
-
Her har 50 Cent oppholdt seg
I kveld gjester rapperen NHH, men han har allerede vært tre dager i Bergen. 3
-
- Spiritualitet ties ihjel
Spirituelt tv blir oppsiktsvekkende tiet i hjel, mener religionsviter Anne Kalvig. 19
Siste Kommentarer
Hæ?
Fra Steingskogs blogg
Diskuter: Helstøpt pakke
Se alle innlegg