Troens ekstremsport
En utfordring av konvensjonelle gudsbilder
- Publisert: 19.okt.2009 09:00
- Oppdatert: 19.okt.2009 09:00
Teologen Eskil Skjeldal har gjort seg bemerket som ivrig debattant og kronikør i våre kulturaviser. Nå utgir han sin masteroppgave i faglitterær skriving - en essaysamling om Guds svakhet. Som en himmelstormende ikonoklast (bildestormer) på bibelsk grunn vil han rive ned noen av tradisjonens oppstilte altere ved å strekke en pekefinger mot Skriftens egen gudskritikk. Om fingeren skjelver en smule, kan det være fordi han eksponerer seg selv og oss for åpne spørsmål og fundamentale paradokser i kristen tro.
Skjeldal innrømmer at «nyateister» som Onfray, Hitchens og Dawkins rammer sider ved manges tro, men de rammer definitivt ikke all kristendom eller alle gudsbilder. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det; «nyateistenes gudskritikk blir for puslete», utbasunerer Skjeldal. Så må vi spørre hvorfor han begrenser seg til puslete motstand? Bevare meg vel, det er da nok av andre ateister å ta av! Slik kan Skjeldal fort vise seg like lite rammende i sin ateismekritikk, som nyateistene er det i sine angrep.
Omgitt av litterære kulisser hentet fra Det gamle testamente og fra forfattere som Solstad, Knausgård og Ibsen, deklamerer Skjeldal en levende, allmektig Gud som villig begrenser seg selv, som gjør seg svak og må hjelpes til guddommelighet. Mot slutten av boken bringes vi med filosofene Kierkegaard og Levinas som propeller opp i abstraksjonenes tynne luft. Deres forskjellige tilnærming til etikken er spennende lesning. Med Levinas strekkes vi mot det guddommelige så langt hans tanke formår, men vi står desto mer på avstand av det bibelske.
Skjeldals bok synes nok noe innadvendt, og retter seg først og fremst mot hans trosfeller, vil jeg mene, og noen vil kanskje føle seg provosert. Tendensen til kompromissløshet i perspektivene, viljen til vågalt å røske i de gamle gudsbildene uten å vite hvor det ender, finner i alle fall jeg tiltalende. Skjeldal er definitivt ingen mystiker; han er tidvis befriende rabulistisk og frekk, men kan også være påfallende intellektuelt forsert og pinaktig - og det er vel nettopp da han risikerer mest.
TOR DISHINGTON JOHANSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
Siste kultur
-
Bergens svar på Copperfield
Magiske
Mikael fra Åsane er en av landets fremste illusjonister.
2
-
sigrid
Tidig: Sigrid Bonde Tusvik ønsker å være en hverdagshelt. Men det koster blod.
-
Riverton-prisen til Tom Egeland
Tom Egeland er tildelt Riverton-prisen for fjorårets beste norske kriminalroman. Han får prisen for «Lucifers evangelium».
Kommentarer
Din kommentar