Utdatert klassiker
Interessant som historisk dokument
- Publisert: 01.sep.2008 06:00
- Oppdatert: 01.sep.2008 15:04
Jules Verne er kjent for bøker som «Jorden rundt på åtti dager», «En verdensomseiling under havet» og andre teknologioptimistiske fremtidsvisjoner. Han var en spennende forfatter i sin samtid, og mange av bøkene hans er fortsatt underholdende lesning. I høst har enda en av Vernes klassikere for barn og unge kommet på norsk. Bente Christensen har oversatt «Mathias Sandorf» for Vidarforlaget.
«Mathias Sandorf» er en nokså utypisk Verne-roman. Utgangspunktet er ikke teknologisk, men storpolitisk. Sammen med «Michael Strogoff» og «La Maison à vapeur» tilhører romanen en trio med bøker fra Europas store imperier. Østerrike-Ungarn er bakteppet i «Mathias Sandorf», og handlingens startpunkt er en magyarsk greves sammensvergelse mot staten. Han blir forrådt i sitt forsøk på å frigjøre Ungarn, og resten av romanen følger hans innbitte hevntokt mot forræderne.
Det er først og fremst geografien og etnografien som spiller hovedrollen her. Romanen er en hyllest til «det praktfulle og poetiske Middelhavet». Verne beskriver landskapene, byene og det lappeteppet av folkegrupper som bebor området. Det er malerisk skildret, konkret og detaljert, samtidig som Verne bruker store ord og brede strøk.
Den franske forfatteren er en stemme fra fortiden, da nasjonalitet og kjønn bestemte hvem du var i verden. Verne kunne med største selvfølgelighet skrive: «selv om huden hans var mørkebrun, lignet han med sine feilfrie trekk mer på en hvit enn på en neger» eller «hun hadde alle kvinnens dyder». Formuleringer som ingen moderne bok ville sluppet unna med.
Romanen har ellers et plott som en middels kioskroman. De gjennomsiktige intrigene inneholder flammende kjærlighet, skjulte identiteter og store pengesummer. Selv om det også må nevnes at boken har innslag av den teknologiske entusiasmen som kjennetegner Verne, og at et fåtall karakterer er fascinerende i all sin karikerte enkelhet.
Etter mitt syn er ikke dette en bok som bør leses fordi den er spennende. Den bør leses som et historisk dokument. Jeg håper derfor at norske barn slipper «Mathias Sandorf» som høytlesning, og at norsk ungdom leser den med historisk interesse og distanse.
PETRA J. HELGESEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
Kommentarer
IKKE teknologioptimistiske fremtidsvisjoner for barn
Undertegnede kan være enig i anmeldelsens karakteristikk av romanen Mathias Sandorf som en; "....klassiker, interessant som historisk dokument"
Men utover dette vil jeg gjerne bidra til å nyansere og om mulig å forhindre at gamle feilaktigheter om Vernes forfatterskap sprer seg igjen.
Vel er som nevnt kun et fåtall av forfatterens omlag 60+ verker godt kjent i Norge.
Imidlertid medfører det ikke riktighet at de fleste av forfatterens romaner er "teknologioptimistiske fremtidsvisjoner"
Saken er at Jules Verne dramatiserte geografi og skrev fantasifulle reiseskildringer i en tid da få reiste, men det meste i hans fortellinger var fullt mulige foreteelser i hans samtid, ikke fremtidsvisjoner.
En annen (mis)opfatning som lever videre er denne at han skrev mindreverdig litteratur myntet på barn, slik man kan forstå den foreliggende anmeldelse;
"I høst har enda en av Vernes klassikere for barn og unge kommet på norsk."
Engasjerte ”Vernianere” verden over vil fremheve at;
De bøkene som ga Jules Verne en plass i verdenslitteraturen som en av våre aller mest oversatte og trykte forfattere, er ikke de samme verkene han selv skrev.(!)
Altså at de fortellingene som de fleste av oss utenfor Frankrike kjenner til, stammer fra sterkt forkortede og omarbeidede utgaver.
Det er derfor gledelig at Vidarforlaget nå utgir en komplett, tilsynelatende uforkortet versjon.
(den siste nordiske M.Sandorf, fra det svenske Niloe forlag (1980) var desverre en redusert versjon)
Anmeldelsen hevder at:
" Mathias Sandorf er en nokså utypisk Verne-roman. Utgangspunktet er ikke teknologisk....."
Her er vi altså uenige.
Riktignok er det en rekke spennende teknologiske eller naturvitenskaplige element i flere bøker, men spørsmålet er om Verne ser positivt på disse....
Forøvrig vil jeg peke på at skal man samstille Mathias Sandorf med andre Verne-romaner, kan det være en ide også å se på
"Hector Servadac" eller "Keraban stivnakke" mht land og folk nær Middelhavet (og Svartehavet).
Politisk opprør er imidlertid ikke fellesnevner for disse. Og heller ikke er vi fri fra de påpekte fremmedfientlige holdninger som desverre var godt utbredt på (også) 1800-tallet både i Norge og på kontinentet.
Opprørsromanen "La Maison à vapeur" har imidlertid ikke handling fra Europa, men utspiller seg i India og er aldri utgitt på norsk, annet enn som tegneserie. (Illustrerte klassikere nr.133)
"Michel Strogoff" (Tsarens Kurer) som har kommet på norsk i 15 utgaver er jeg redd fremdeles ikke finnes i norsk uforkortet versjon.
Det anbefalles på det varmeste å skaffe seg et fornyet innblikk i resten av Verne-katalogen, ikke minst fra de engelsktalende land hvor vi ser at det de siste årene gis ut nye korrigerte fullversjoner.
med hilsen Per Johan Moe
norsk vernianer
besøk gjerne:
[jules]
Din kommentar
Bilder
Siste kultur
-
Sexy!
Imponerer i enormt frekk forestilling. Se bildefortelling og les vår anmeldelse
-
Kunsthalls hvite vidunder
«Vi har mat!» sto det på tavlen på trappen til Bergen Kunsthall. Smith og Smule lot seg friste. 1
-
- Hardcore
Kanadas morogudfar mener at Lars Monsen har lagt listen for nordmenn. Se Tidig-klipp!
Siste Kommentarer
IKKE teknologioptimistiske fremtidsvisjoner for barn
Se alle innlegg