Sammen skal vi leve
Vaklende debut og miljøsatire
- Publisert: 26.jan.2009 06:00
- Oppdatert: 27.jan.2009 09:55
Dagboksjangeren er en fascinerende litterær form, den appellerer til kikkeren i oss ved å skape en illusorisk nærhet mellom den som betror seg og den fremmede leseren. Da Daniel Defoe ga ut «Robinson Crusoe» skrevet i en henvendt dagbokform, ble publikum eksempelvis rasende da de oppdaget at fortelleren ikke var Defoe selv.
Det problematiske ved sjangervalget er at dersom dagbokskriveren ikke heter Olav H. Hauge, Franz Kafka eller Anais Nin, kan det være store distanser mellom de språklige høydepunktene. For dagboksjangeren åpner for å referere massivt fra hverdagen, og av og til kan det bli for mye hverdag, også i litteraturen.
Dagbokskribenten denne gang er den fallerte jusstudenten Steffen Schiøtz. 23-åringen er et mønstereksempel på norsk materiell velstand anno 2007, han kunne vært en klassisk pappagutt, men romanensutgangspunkt er Steffens sosiale eksperiment. For å forurense minst mulig eksilerer han til familiens (luksus-) hytte i Buskerud hvor han skal leve uten å forbruke.
Men under det djerve eksperimentet ligger det også andre beveggrunner. Romanens intrige er også basert på at hans mangeårige relasjon til eiendomsmegleren Isabell er på vikende front, mens en naturforkjempende sognejente ved navn Kjersti borer seg mer og mer inn i 23-åringens bevissthet. Det hele kulminerer når både familie og de to kvinnene oppsøker klimaflyktningen på luksushytten. Teksten har dagbokens kronologi, men ikke uten tilbakesprang til tidligere episoder og samtaler.
Her er også en blanding av utsnitt fra håndskrevne hytteboknotater, skjermbilder fra mobilmeldinger og ikke minst et spesielt dialogoppsett med direkte gjengivelser fra samtaler. Det er et fiffig grep å blande elementer slik, men det virker anmassende i lengden. Et ankepunkt mot denne debuten er at den blir retningsløs, og uten en gjennomtenkt oppbygging.
Jeg lar meg forføre av Steffens eksistensielle knuter og kjærlighetsstrabaser, eksempelvis en sår scene som tydelig får frem den ensomheten som kan prege et forhold. Men i hovedsak smuldrer det miljømessige satireaspektet bort i det klassiske trekantdramaets finesser. Da står leseren litt tomhendt tilbake.
SILJE STAVRUM NOREVIK
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
Kommentarer
Jeg koste meg stort!
Humoristisk, frisk og original er ordene jeg vil bruke for å beskrive Valeur og hvordan han så godt karakteriserer vår hverdags prototyper. Jeg gleder meg allerede til neste bok.
Diskuter:
RE: Diskuter:
Ironisk
Dagbok?
På den annen side så åpner jo denne litt rare dagboktolkningen for at anmelderen kan fortelle leserne at hun har lest (og sikkert også studert) både Crusoe, Kafka og Hauge, og det står det selvfølgelig respekt av.
Din kommentar
Bilder
Siste kultur
-
Her har 50 Cent oppholdt seg
I kveld gjester rapperen NHH, men han har allerede vært tre dager i Bergen. 0
-
- Spiritualitet ties ihjel
Spirituelt tv blir oppsiktsvekkende tiet i hjel, mener religionsviter Anne Kalvig. 8
-
Startet jakt på ny teatersjef
Bjarte Hjelmeland slutter. 16
Siste Kommentarer
Diskuter:
Ironisk
Dagbok?
Se alle innlegg