Hovlands franske favoritt
Boris Vian er en av de unge døde i fransk litteratur. Da Ragnar Hovland var student i Bergen, forandret Vian livet hans.
- Publisert: 12.nov.2007 10:03
- Oppdatert: 12.nov.2007 11:18
Boris Vian hadde dårlig hjerte, og døde i en kinosal, under førpremieren på filmatiseringen av sin egen kriminalroman «Eg skal spytte på gravene dykkar». Ettertiden vil ha det til at det plutselige dødsfallet skyldtes at han syntes filmen var så dårlig. Boris Vian var da 39 år gammel.
– Han var en ekstremt produktiv forfatter, og skrev hele tre romaner på et år, sier Ragnar Hovland.
Samtidig holdt han kunstnermyten i hevd i femtitallets Paris. Boris Vian var en venn av filosofen Jean Paul Sartre og regjerte Paris' mørke buler. Dessuten var han både jazzmusiker og skribent. I Norge er han kanskje mest kjent som forfatteren av pasifisthymnen «Herr President».
Men siden Ragnar Hovland oppdaget Boris Vians univers på Studia på 70-tallet har han vært Vians ambassadør i Norge. Han har flere ganger fremhevet at Vian forandret livet hans, i alle fall vissheten om hva litteratur kan være.
Mørkt og morsomt
Romanen «Dagenes skum» foreligger på
norsk, og har nærmest blitt en kultbok i litterære kretser.
Ragnar Hovland fremholder at romanen ikke ligner noe andre romaner.
– Vian etablerer sitt helt egne, forunderlige og mørke univers der det gjelder egne lover og logikk. Personene bor i en by som på ett vis er Paris, men et Paris som er vrengt og vridd, og der gatene stort sett har navn etter amerikanske jazzmusikere. Denne verdenen er brutal, usikker og nådeløs, folk blir drept som den mest naturlige ting, men samtidig er det en verden full av poesi, musikk og kjærlighet.
For i «Dagenes skum» vokser det åler ut av springen, de unge menneskene har et tangentinstrument, en «pianocktail» som blander drinker så lenge noen spiller på det, for å nevne noen av de surrealistiske elementene i boken.
Greske dimensjoner
Men det er også en kjærlighetshistorie, en
tragedie etter greske dimensjoner, mener Ragnar Hovland. Romankarakteren
Chloé blir alvorlig syk, hun har en vannlilje i lungen (!). Kjæresten Colin
bruker opp alle sine penger på blomster til henne da det er det eneste som
kan holde sykdommen i sjakk. Og da har vi ikke nevnt raljeringen med
filosofen Jean-Sol Partre, et vink til den virkelige filosofen Sartre.
Romanfiguren Chick er manisk opptatt av Partre, og bruker sine penger på
eiendeler som Partres utbrente bukser med pipehull. For eksempel.
Vians romanunivers utfordrer vår virkelighetsforståelse, for her er to soler, og leiligheten er en organisme som til slutt krymper, rommene trekker seg sammen til tak møter gulv.
Anarkist ikke surrealist
– Hva tenker du at denne forvridningen
gir uttrykk for?
– Jeg vet ikke, boken er skrevet ved slutten av andre verdenskrig, men jeg kan ikke påstå at det er en sammenheng her. Boris Vian var selv opptatt av at historien ikke var noe annet enn det som sto der. «Denne historie er sann fra ende til annen for jeg har skrevet den», står det i forordet, sier Hovland.
Selv leverte han hovedoppgave i fransk om romanen. Og mener ikke vi kan kalle Vian en surrealist.
– Han uttalte seg hatsk mot surrealistene fordi han mente bevegelsen var for autoritær. Selv var han anarkist og hyllet den totale frihet.
Bilder
-
TRAGEDIE: En vakker og rørende kjærlighetshistorie som ender i katastrofe, er noe av det Ragnar Hovland fremhever ved Boris Vians originale kultverk «Dagenes skum». Sævig, Rune (Foto)
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste kultur
-
Michael Jacksons lege tiltalt for uaktsomt drap
Michael Jacksons lege er tiltalt for uaktsomt drap.
-
E' du tidig?
Pepperkakebyen, svineinfluensa og sexy damer. Sjekk noen av landets beste komikere her på bt.no! 4
-
Susanne fra bordellet
- Jeg prøver å skildre ulike stemmer og karakterer i denne verdenen...
