Sjarmerende sluttstrek
Kelner, gi meg en Cosmopolitan
- Publisert: 05.jun.2008 06:00
- Oppdatert: 05.jun.2008 15:49
Se også Mikal Olsen Lerøens anmeldelse fra MM
BARE SÅ DET ER KLART: jeg har aldri tilhørt den harde kjernen av fans. Da serien begynte sin seiersgang på fjernsynsskjermen, var jeg en halvgammel, sliten småbarnsmor med minimal interesse for livet til en gjeng syltynne, single, dekadente og dyrt kledde noen-og-trettiåringer i Manhattans øvre middelklasse. Det siste jeg trengte var å bli påminnet all mulig moro der ute.
Nesten ti år senere går jeg derfor på kino en smule spørrende: Har filmen noe å tilby en som knapt har sett en halv episode av TV-serien, og som verken er blitt yngre eller singlere med årene?
Svaret er ja.
ÅRSAKEN ER det glimrende persongalleriet, satt sammen slik at de fleste har mulighet for å finne en å identifisere seg med. Persontegningene er også såpass tydelige at du raskt kommer inn i personlighet og setting. Filmskaperne serverer en fiffig oppsummering av ståa frem til der filmens handling starter - fire år etter siste episode. Dermed er det bare å senke skuldrene og gi seg hen til et univers som for en «utenforstående» saktens kan fortone seg underlig. På den ene siden glossy og ultraamerikansk, overflatisk og preget av merkebevisst forbruksmani og forstyrrende produktplasseringer. På den andre siden varmt, jordnært og smått rørende om vennskap, lojalitet og kjærlighet - båret oppe av rappkjeftet, intelligent humor og en feministisk attityde sprunget ut av situasjoner og relasjoner også en som ikke har råd til Manolo Blahnik-sko kan kjenne igjen.
Samtidig råder et beinhardt regime. Det skal ikke mye magefett og manglende bikinilinje til før helvete er løs.
Men vittig blir det.
HISTORIEN ER ENKEL: Konvensjonelle Charlotte (Kristin Davis) pleier et lykkelige familieliv. I Los Angeles prøver Samantha (Kim Cattrall) å pleie sex-livet med den langt yngre Smith, samtidig som hun nyter synet av naboen Dante og hans seksuelle eskapader. For øvrig passer hun på å besøke venninnene så ofte hun kan. Miranda (Chyntia Nixon) og Steves ekteskap skranter samtidig som det ser ut til at Carrie endelig skal få sin Mr. Big - med bryllup, fet leilighet og walk in closet på kjøpet.
Fra mitt ståsted oppleves Miranda og Samantha som de mest sammensatte og spennende karakterene.
Førstnevnte fordi hun prøver å balansere yrkesliv, barn, kjærlighet og et liv som kanskje ikke ble helt som forventet, og dermed oppleves med mer dybde og gjenkjennelse.
Sistnevnte fordi hun med sin seksuelle appetitt har satt standard for hvordan kvinner kan gjøre seg selv til subjekter i sitt eget liv.
Filmen gir til beste en scene med Dante i dusjen, deilig dvelende slik kvinnekroppen stadig vises frem på film. Her gjøres mannen til objekt for det kvinnelige blikket på en måte jeg knapt kan huske å ha sett på lerretet før. Det alene er nok til at man hvisker et lite jippi.
FOR DEN UINNVIDDE blir Sarah Jessica Parkers Carrie den minst interessante, og den man lærer minst å kjenne. Fashionistaen er både forteller og omdreiningspunkt, men oppleves mest som en ganske skranten og litt utydelig papirdukke filmskaperne morer seg med å kle på og kle på.
Men det var kanskje litt av vitsen?
Underholdende er det, uansett. Selv om to og en halv time ble litt i drøyeste laget for en som ikke er helfrelst.
Med dette er sannsynligvis sluttstrek satt. Kanskje er det synd at det er over nå - idet Samantha fyller 50. Jeg ofrer gladelig den eneste designerkjolen jeg har for hennes syn på overgangsalderens viderverdigheter.
BRITT SØRENSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
Kommentarer
Skremmende!
Eg har opplevd gang på gang at folk bruker Sex & Singelliv som referansepunkt i samtaler. Som om det skulle være allmenn kunnskap. De samme menneskene fremstiller gjerne personene i serien som morsomme og "dype". De samme "reflekterte" menneskene som føler behov for å kjøpe et nytt plagg hver gang de ska på by'n, eller aller helst hver gang de é innom by'n. De har ingen som helst problemer med å bry seg om fiktive personer i en serie med en sløsende, overfladisk livsstil. MEN, neglisjerer lett sin samfunnsplikt til å være medmennesker i en verden som bugner av sosial urett. Og kanskje nettopp fordi en slik serie og film lar dem foreta den virkelighetsflukten som trengs for å holde "verden" på en behagelig avstand.
Egoismen blomstrer blant dagens "reflekterte" mennesker! Som ugress! Overalt! Og det mest skremmende é at de fleste benekter det.
Kjære hykler..
Ha ellers fin helg
Dette holder ikke.
Jeg gleder meg til å se filmen!
Prinsessebarn?
Det er fabelaktig hvordan kvinner, i alle aldre (ihvertfall i Norge), ønsker å bli respektert, være samfunnsnyttige og rasjonelle individer, og allikevel identifiserer seg med jentene i denne serien. Noen har sagt at Sex in the city representerer den nye feminismen, isåfall er det feminismen for små jenter. Det er det samme våset som kvinnebladene har forsøplet kvinners hjerner med i årevis.
Jentene i denne serien, og de som elsker den, synes tanken på å gå rundt i upraktiske, latterlig høyt prisete plagg, i like upraktiske sko, og være ubestemmelige irrasjonelle konsumerende barn, uten ryggrad, spise lunsj hele dagen, mens de snakker snikksnakk og om føleri med sine venninner, er en UIMOTSTÅELIG og delrealiserbar drøm. Omtrent som på shoppingferie. Vel har serien en faktisk noe reflektert tone rundt dette med penger og kjærlighet, (den er ikke så fæl som f.eks i Pretty Woman), men det er ikke derfor kvinner i hele verden forguder denne serien.
Jeg lanserer derfor min firedelte hypotese som forklaring: Jenter vil fire ting: De vil ha oppmerksomhet fra menn/kvinner (være vakrest etc), de vil ha tingene som hjelper dem til det (designerklær, status etc), og drømmeprinsen som skal være vel bemidlet-omsorgsfull-sexy farsfigur som kan ”ta vare” på kvinnebarnet resten av livet, selv om hun bruker alle pengene sine på klær. OG til slutt, muligheten til å benekte at de faktisk ønsker alt dette. Dette lever kvinner muligens ut i denne serien.
Det er denne serien som i vårt konsumkultur legitimerer at utsagn som at ” Jeg bare MÅTTE ha disse skoene, hadde ikke penger men...” liksom er ”jentete” og sjarmerende. Jenter skryter av at de er håpløse fordi de har 70 par sko i skapet. Ha ha. Så utrolig morsomt. Så jentete du er.
Hvordan kan jeg respektere jenter hvis drøm er å ha et ”walk in closet” og fylle det med klær som de sjeldent bruker, gjerne 200 par sko (hvis de kunne, kjøpt på impuls) istedenfor legge vekt på personlig integritet, å være reflekterte og moralske individer?
Den to damene som nærmer seg integritet i sine liv i denne serien, er Samantha, og Miranda, de eneste som INGEN jenter ønsker å identifisere seg med. Åjo, av og til Samantha fordi hun har makt over alle menn hun møter, så usannsynlig som det er. Har du hørt noen si at de har lyst å klippe seg som Miranda? Eller ”Jeg er Norges nye Miranda”?. De to andre er søte småjenter som virrer rundt, fordi flere menn har lyst å ha sex med dem, og ta var på dem som små prinsesser.
Sex in the City kulturen legitimerer at kvinner skal kreve det som en menneskerett, (eller et karaktertrekk) å elske å bli bortskjemt, og komme unna med det. For, som nevnt, de vil ha muligheten til å benekte det, og slik gjenvinne sin kunstige aura av integritet og respekt som samfunnet rundt dem krever at de vil ha. Men inni dem, lurer for alltid den shoppinggale prinsessen.. i evig jakt på Luis Vitton.
Herregud for noe pisspreik.
Kommentaren din for øvrig var spekket av pisspreik, i tillegg var den umåtelig lang og knotete. Begrens deg litt da menneske! Eller har du ikke brains nok til å uttrykke deg kort og konsist!?
Hva med Star Wars og Ringenes Herre?
Gutter og menn ialle aldre legger seg utenfor kinoen i soveposer for å få tak i billetter til feks Star Wars, Ringenes Herre, Rocky osv. (Jeg er klar over at det sikkert finnes en og annen jente som også gjør sånt, men jeg tør påstå at de aller aller fleste er menn.) De kler seg gjerne i mørke kapper, tar med seg lyssverd, lærer seg til og med alvespråket. Hvorfor? Sannsynligvis fordi de er fans. Vi som sitter igjen hjemme disse kveldene synes bare det er hyggelig, hvis man har et så stort ønske om å se en film så selvfølgelig, se filmen på den måten du ønsker, lev deg inn i filmen på din måte, og tilbe gjerne wookier, hobbiter og hva det nå måtte være. Bare la oss jentene få drømme oss bort innimellom også.
myk mann og sånn
Alikevel har jeg betalt en sum for hele serien og kinobillett. Og jeg synes filmen og serien er kjempeunderholdene og morsom. Alle jentene er bra på sin måte, kanskje litt stereotypete-men synes de klarer seg bedre her enn i Mye annet! Og så vil jeg si at jeg liker Miranda godt-og synes hun er en av de kuleste.Videre handler filmen mye om vennskap og om en del relevante ting i hverdagen for kvinner.
Jeg synes alt i alt at filmen (og serien) holder en bra standard, og greier å holde seg mye mer virkelighetsnær enn masse annet amerikansk søppel. Men det hele avhenger vel av mottakeren. Videre så er det vanskelig å si om man faktisk blir påvirket-og skifter holdninger etter å ha sett slik film-og skoinnkjøpsatferd. ?! Eller om det faktisk går an å se slike filmer, ikke bare sex og singelliv-men fins masse "guttefilmer" seff! kor man fremstiller Mennenes forhold til damer og penger/biler på en totalt urealistisk måte. -For de fleste.
Går vel strengt tatt an ikke å forby eller prøve unngå disse filmer-hvis man enkli finner de underholdene. Heller tenke over at det faktisk er fiktive personer, fortelling og ikke minst at det er ikke nødvending å ha sykt mange/dyre klær/sko for å være lykkelig. eller?
[ Sorry for rotete innlegg! Håper det er lesbart;)
Ja, hva med Star Wars og Ringenes Herre?
"Allerede få timer etter var de fleste setene til den store dagen 6. juni solgt." Sitat Filmweb. Tydeligvis mange som overnattet for denne filmen. Kan ikke huske å ha lest om noen som betalte 100.000,- for falske billetter til hverken Star Wars eller Ringenes Herre. yeye.no.
Myk mann svarer...
Når det gjelder gutter og fotball presentert i svar nr.1, synes ikke jeg det er sammenlignbart. For å si hva som er best av fotball og shopping, er det avhengig av subjektive følelser. Allikevel vil jeg tro at de fleste vil si at en ”god” hobby ha visse kjennetegn. Fotball tør jeg påstå har flere positive kjennetegn enn shopping: Trening, innsats, felleskap, samarbeid, kultur, representerer nasjoner og byer, Engasjement, prestasjoner. Du må bli selektert siden du var 15 år gammel, trene 30 timer i uken. Shopping: konsum, skjønnhet, hedonisme. Krever ingen egenskaper. Sikkert tilfredstillende, men hobby? Isåfall er det nederst på skalaen.
”Te” i svar nr 2. snakker om ”typiske guttefilmer” som Ringenes Herre og Star Wars, og hevder at det å ligge i telt for å få billetter er teitere enn å se SIC / shoppe?. Det er vel ingen jenter som til nå har ligget i telt for å se Sex In the City? Nerdene som ligger i telt for å se Star Wars er spesielle og er statistiske avvik, og er ikke representativt for gutter/folk flest. I motsetning til SIC, hvor 9 av 10 jenter gir en bred oppslutning. Det er statistiske avvik som IKKE elsker serien. I motsetning til SW og RH fans, er vel heller at hvis du er jente orker du ikke å ligge i telt, ihvertfall ikke på asfalten, og du tør ihvertfall ikke å si høyt at du gjorde det for å se ”Sex in the City”. I motsetning til Sex in the City handler RH og SW om moral, viljestyrke, mot, samarbeid, kjærlighet, kampen mellom det gode og onde... Det er godt mulig at Sex in the City filmen får en Oscar for alt jeg vet, (jeg har ikke sett den) men serien handler ihvertfall mest mulig om lunsj, barnslige følelser, vaklende beslutninger og shopping. (ja det er dramakomedie/grinefilm jeg skjønner det. men det er uten ironi).
Jeg drister meg til å tilføre et nytt perspektiv i debatten. Det er at jentekulturen som SIC representerer er så generell og stereotypisk, at jeg tenker at det må være litt kjedelig å være jente. Kvinnefrigjøringen er ikke et verktøy for at jenter skal gjøre hele hverdagen til et spørsmål om prisen på klær og sko, men at dere deltar i samfunnet på en helt annen måte enn dere gjorde for 50 år siden. Dette må ikke taes for gitt. Det er klart at det må være rom for kjønnsforskjeller, og frihet til å gjøre som man vil, men som Mr.Lerøy kommenterte i filmanmeldelsen; ”Kvinnene i serien minner mer om kvinneidealet på 50 tallet, enn den ”moderne” kvinnen. Å være ansvarsløse konsumenter, med sorte belter i shopping, og på toppen av det hele dyrke det som en "greie", "hobby" eller "kultur", fratar dere respekt og integritet. I tillegg er dere dårlige representanter for vår norske nøkternhet til ”nye” landskvinner som tror de går med burka, fordi de selv vil det. Hvis kvinner selv ikke passer på, marsjerer dere rett tilbake til kjøkkenbenken igjen, helt frivillig, Med Lene Alexandra, Paris Hilton , Jentene i Sex in the City og Frustrerte Fruer som fjollete fanebærere.
RE: Myk mann..tenker du før du skriver???
Du kan bare holde KJEFT..sette deg ned foran tven din og fortsette med din "hobby", så kan vi jenter gjøre hva vi vil og se på hva vi vil uten at vi skal bli kritisert for sånne som deg!! "fratar dere respekt og integritet. I tillegg er dere dårlige representanter for vår norske nøkternhet"...WHAT?? Så sleske, feite og ekle fotballsupportere er gode representanter?!?!!..I think NOT!!! Hold kjeft og gå å legg deg!
Jeg elsker amerikanske romantiske komedier..
Din kommentar
Bilder
Se video
-
Filmtrailer: Sex og singelliv
Filmtrailer: Sex og singelliv
Siste kultur
-
Michael Jacksons lege tiltalt for uaktsomt drap
Michael Jacksons lege er tiltalt for uaktsomt drap.
-
E' du tidig?
Pepperkakebyen, svineinfluensa og sexy damer. Sjekk noen av landets beste komikere her på bt.no! 4
-
Susanne fra bordellet
- Jeg prøver å skildre ulike stemmer og karakterer i denne verdenen...























































Siste Kommentarer
Ja, hva med Star Wars og Ringenes Herre?
Myk mann svarer...
Jeg elsker amerikanske romantiske komedier..
Se alle innlegg