Halvpent norsk ungdomsfrieri
Det tradisjonelle ungdomsfilmplottet stivner i den norske snøheimen
- Publisert: 25.okt.2007 06:00
- Oppdatert: 31.okt.2007 12:20
Med vakre naturkulisser, pen norsk ungdom og en typisk sjangerfortelling,
har norske «Switch» gode forutsetninger for å lokke tenåringer til kinoen.
Dessverre
har ikke filmen særpreget eller kvaliteten som skal til for å huskes som mer
enn en middels sjangerøvelse.
Historien følger en velbrukt
mal: Skateboardtalentet Mikkel (Sebastian Stigar) flytter fra Oslo til Voss.
Fra første stund forelsker han seg i klassekameraten Nina (Ida Elise Broch),
men hun er kjæreste med den lokale snowboardkongen Gaute (Espen Klouman
Høiner). Gaute og kompisene hans starter en mobbekampanje mot Mikkel, som
skjønner at hvis han skal bli noe her i bygden, må han mestre snowboarding.
Heldigvis er han nabo med den gamle skibomsen Tommen (Peter Stormare), som
har mye å lære vekk ...
Som dere skjønner, dette er enda
en variant over plottet fra «Karate Kid». Dessverre har ikke «Switch» samme
nerve som sitt store forbilde. Det er selvsagt kjekt med mange vakre bilder
fra fjellene på Voss, men dette skal jo være et drama, ikke bare et pent
postkort.
Til tross for enkelte fine scener og en åpning som
setter en god tone for resten av filmen, ender «Switch» som en lettvekter.
Årsakene er flere, blant annet et manus preget av gjentakelser og tam
dialog. Filmen klarer egentlig heller ikke å vise hvor hardt Mikkel må
kjempe for å bli god på snowboard og vinne aksept, noe som er essensielt i
denne sjangeren.
De unge skuespilleren gjør en grei innsats - Gaute
er skikkelig klysete, Nina er søt og Mikkel passe forvirret - men Peter
Stormare er det verre med. Tommen blir en klovnete pappkarakter, overlesset
med særheter, men uten dybde. Muligens var han mer troverdig på papiret,
Stormares gebrokne mumling og klossete spill gjør i hvert fall ingenting for
å hjelpe filmen.
Da er innslagene av humor bedre, særlig
bussekvensene er artige og godt laget. Dessverre blir humoren noe ufrivillig
mot slutten, når folk tilsynelatende kaster seg i bilen for å kjøre
totimersstrekningen Voss-Hemsedal på noen få minutter. Voss blir i det hele
tatt bare en kulisse i filmen, takket være hovedpersonenes dialekt og
innstilling er det som om filmen egentlig aldri forlater Oslo.
Når
alt dette er sagt, er «Switch» en lett og avslappende film. Snowboardscenene
kan ikke konkurrere med det som finnes i dokumentarsjangeren, men hvit snø
og blå himmel gjør seg alltid godt på lerretet. Som sjangerøvelse for
ungdomsmarkedet er filmen grei nok, men produsentene bør være forberedt på
at dagens tenåringer skjønner når de blir undervurdert.
ERIK FOSSEN
Bilder
Siste kultur
-
Sexy!
Imponerer i enormt frekk forestilling. Se bildefortelling og les vår anmeldelse.
-
Kunsthalls hvite vidunder
«Vi har mat!» sto det på tavlen på trappen til Bergen Kunsthall. Smith og Smule lot seg friste. 1
-
- Hardcore
Kanadas morogudfar mener at Lars Monsen har lagt listen for nordmenn. Se Tidig-klipp!




















































Kommentarer
Din kommentar