Språkekseperten Louise Banks (Amy Adams) prøver å få kontakt med de utenomjordiske.
Filmweb

I all science fiction finnes det premisser man bare må svelge. Romvesener, tidsreiser, hyperavansert og fantasifull teknologi. I «Arrival» åpenbares gradvis enda ett, og noen vil ha tyngre for å svelge det enn andre. Hva det går i skal ikke røpes her, det ville være ødeleggende for filmopplevelsen. Nytt og ubrukt er det ikke. Hvor besnærende det er som idé kan diskuteres. Men i tilfellet «Arrival» er det i hvert fall besnærende å se hvordan regissør Denis Villeneuve utnytter det fortellermessig og filmatisk.

At romvesenenes farkost ser ut som en lakrisbåt har vakt en del munterhet på sosiale medier.
Filmweb

Filmen handler, kort fortalt, om at jorden oppsøkes av utenomjordiske vesener. Alarm!

At farkostene deres ser ut som gedigne lakrisbåter, skal jeg la ligge her.

Forest Whitaker har rollen som Weber, obersten som trekker Louise inn i samarbeidet med myndighetene.
Filmweb

For å få kontakt med romvesnene og finne ut av ærendet deres henter amerikanske myndigheter inn en fysiker, Ian Donnelly (Jeremy Renners) og en språkekspert – vår heltinne – Louise Banks (Amy Adams). Så skulle man tro det var duket for en akademisk kappestrid mellom realfag og humaniora; men nei, de to utviser stor forståelse for hverandres fag, og skal vise seg i stand til å samarbeide tett.

Jermey Renner spiller fysikeren Ian Donnelly.
Filmweb

Filmen åpner med en hjerteskjærende prolog, hvorfra elementer veves videre inn i filmen; kanskje som en sorg, muligens som minnebilder, muligens som nøkler for Louises arbeid.

Det er ikke dagligkost at teknologien spiller en så underordnet rolle i en science fiction-film, selv om eksemplene finnes.

Men for lingvister må «Arrival» være både julaften og 17. mai og bursdag på en gang. For det utvilsomt mest fascinerende med filmen er hvordan den behandler kommunikasjonens grunnleggende bestanddeler. Hva er språkets struktur? Hva betyr ordene «de andre» bruker? Kan det finnes flere innfallsvinkler til tolkningen av et begrep? Finnes det språk som omkonstruerer tid og rom og tenkning?

Filmen viser også hvordan kultur og politikk legger føringer for tolkning og mulig feiltolkning, både for oss som samfunn og som enkeltindivider.

Så vil språkforskerne kanskje finne et og annet å sette fingeren på, hva vet jeg. Uansett er det ikke dagligkost at faget deres spiller hovedrollen i en underholdningsfilm.

Amy Adams rolle bør trekke også språkforskere på kino.
Filmweb

Og kanskje måtte det en Denis Villeneuve til for å filmatisere Ted Chiangs intrikate novelle «Story of Your Life». Som regissør ble Villeneuve kjent utenfor Canada med «Polytechnique», en følsom og feministisk tilnærming til en skolemassakre i Montreal i 1989. Han fulgte opp med «Nawals hemmelighet – Incendies», om en mors dramatiske fortid i Midtøsten, basert på Wajdi Mouawads skuespill, som også har vært oppført på Den Nationale Scene.

Deretter kom «Prisoners» og den fabelaktige thrilleren «Sicario». En gullrekke, med andre ord.

Også her merkes Villeneuves filmatiske klo og følsomhet, selv om filmen ikke er helt uten lyter. Blant annet tar den en kanskje uunngåelig, men ikke særlig elegant snarvei for å komprimere Louises møysommelige arbeid med å knekke koden til de utenomjordiskes språk.

Louise og Ian samarbeider for å knekke koden til romvesenenes språk.
Filmweb

Tilfeldighetene ville at bergenske filmkritikere så «Arrival» samme morgen som vi våknet til Donald Trumps valgseier. Gitt den nyvalgte presidentens språkbruk og retorikk, og gitt den politiske alarmberedskapen i deler av verden, ga det filmen et ekstra anstrøk av noe både illevarslende og profetisk. For budskapet i «Arrival» handler ikke bare om evnen til å kommunisere med, tolke og forstå de utenomjordiske. Det handler også om evnen til og viktigheten av å kommunisere med våre jordiske medmennesker, og om nødvendigheten av verdensomspennende samarbeid.

Så gjenstår det å se om det er evner som forblir henvist til science fiction i kinomørket.