Tror du at Facebook-profilen din er din private sfære der du kan skrive det du vil? Det er ikke sikkert. Ifølge loven avgjør antall venner om den regnes som offentlig eller ikke.

Guro Skåltveit i Datatilsynet fastslår at det vanlig at folk lager sine egne regler på sosiale medier.

— Dette gjelder særlig deling av bilder.

— Når man deler bilder eller informasjon om andre skal man alltid vite at den andre personen er informert først. Når personlig informasjon deles på internett, skal personen det gjelder velge selv. Det er regelen. Dessverre skjer det altfor ofte at man går ut fra at den andre synes det er greit og man tenker at det ikke er noe farlig, sier Skåltveit.

Flere saker til retten

— Det er en tiltakende tendens at folk blir rettsforfulgt for det de gjør på internett, sier advokat Jon Wessel-Aas, en av Norges mest erfarne medierettsadvokater.

Ifølge NRK er minst seks personer så langt i år dømt for ting de har publisert i sosiale medier. Blant annet ble en 17-åring i april dømt til 45 dagers betinget fengsel for publisering av krenkende bilder og tekst, og i Alta må en kvinne betale 8000 kroner i bot etter at hun beskyldte naboen for å stå bak en dødsbrann. Også blogginnlegg er blitt straffet. I Vestfold er den lokale Pegida-lederen dømt til å betale 75.000 kroner i oppreisning for å ha publisert et gjesteinnlegg der en annen mann ble beskyldt for pedofili.

Ifølge Wessel-Aas er noen overtredelser klare, som trusler eller sjikanering, mens andre overtredelser blir gjort ofte uten at folk vet at de bryter loven.

Dette bør du vite om publisering i sosiale medier:

1. Å publisere bilder av andre uten at de vet det

Den vanligste forseelsen, ifølge Skåltveit og Wessel-Aas, er å dele bilder av andre uten at de er informert.

— Folk skal alltid spørres først. Er det noe som deles i en negativ kontekst bør man kanskje spørre seg om man synes det er greit at tilsvarende informasjon hadde blitt delt om deg. Synes du ikke at det er greit, så bør du stoppe opp. Men folk har forskjellige grenser, så selv om noe er greit for deg, så er det ikke sikkert at det er greit for andre, sier Skåltveit.

Hun legger til at foreldre alltid skal spørres når barnet er under 15 år, men mener det også er god nettvane å også spørre barna selv.

— Her syndes det, altså. Ofte går man ut fra at det er greit fordi det er et trivelig bilde. Spør man alltid barna om det er greit at noe deles kan de få det litt inn i ryggmargen. Så spør de kanskje andre når de selv blir aktive i sosiale medier, sier Skåltveit.

Ifølge Wessel-Aas kan man heller ikke uten videre deler bilder fra offentlige rom uten at det er satt inn i en kontekst.

— Det er sjelden svart-hvitt, men man kan ikke uten videre bare sende bilder eller video på nettet av folk på gaten. Også i offentlig rom må ting skje i en kontekst som gjør det rett å publisere. Dette gjelder særlig med åpenbare personbilder, sier han.

Wessel-Aas legger til at pressen i utgangspunktet, som profesjonell publisist, har vært en moderator for offentlige ytringer.

— Man kunne plage folk over telefon i mange år, men redaksjonene i pressen har ikke ukritisk formidlet udokumenterte eller ubegrunnede beskyldninger eller opplysninger om private forhold som ikke har offentlig interesse. Ofte mangler det som deles av privatpersoner konteksten og balansen som gjør at det bidrar til samfunnsdebatten eller at opplysningene er av allmenn interesse. Beskyldninger som ikke kan dokumenteres kan regnes som lovbrudd, fortsetter Wessel-Aas.

2. Lukket profil kan være offentlig

Har du mer enn 50 personer som kan se din lukkede Facebook-profil? I så fall er ytringer der etter loven klart regnet som offentlige.

— Mitt inntrykk er at folk gjerne tror at de ikke snakker i et offentlig rom fordi de for eksempel skriver noe i en lukket profil på Facebook, men det stemmer som oftest ikke, sier Wessel-Aas.

Ifølge advokaten deles ofte informasjon uten at man tenker over at man gjør noe galt.

— Det er et stort spenn fra dem som publiserer for å skade til dem som bare ikke tenker seg om. Det er for eksempel ikke ulovlig å snakke om noe rundt et lunsjbord, for eksempel om en kollegas helse. Men tar man den samtalen videre inn på Facebook bryter man fort loven om personvern, sier Wessel-Aas. Ifølge advokaten deles ofte informasjon uten at man tenker over at man gjør noe galt, sier Wessel-Aas.

3. Selvstendig ansvarlig for innhold i delt materiale

— Når man deler noe på internett er man selvstendig ansvarlig for innholdet. Her blir mange overrasket fordi de tenker «jeg bare deler». Men den som la ut informasjonen i utgangspunktet kan ha berettiget grunn, uten at den som deler har det, sier Wessel-Aas.

Ifølge Skåltveit i Datatilsynet mister man også lett kontrollen over ting som legges ut på nettet.

— Selv om det deles i en liten gruppe, og du innser at noe ble feil og du sletter det, så kan det allerede ha blitt delt videre. Ting som er tenkt delt til et par personer kan fort ha spredd seg til flere tusen. Jo flere som får se det, jo verre blir det, sier Skåltveit.

4. Nettsjikane og dårlige antenner

En annen ting folk kanskje ikke tenker over, ifølge advokat Wessel-Aas er at meldinger som i seg selv er lovlige, kan bli sjikanerende over tid.

— Dette kan skje både i åpne forum og i direktemeldinger. Noen er åpenbart ute etter å plage, mens andre kanskje bare har dårlige sosiale antenner og forstår ikke omfanget av at den andre personen sier «nå vil jeg ikke høre mer fra deg», sier Wessel-Aas.

Ifølge han rammer sjikanebestemmelsen kvalifisert plagsom eller skremmende atferd.

— Typiske sjikanerende ting kan være hets mot kvinner, som «du er bare en hore» eller lignende, nedsettende meldinger. Det er i seg selv ikke straffbart isolert sett, men gjør man dette gjentatte ganger overfor samme person, kan sjikanebestemmelsen aktualiseres, sier advokaten.

5. Lovverket

Hva som er greit å gjøre i sosiale medier reguleres av flere lovbestemmelser. Her er noen av dem:

Åndsverkloven § 45c - retten til eget bilde.

Loven sier at bilder av en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når:

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,

c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

Lovbestemmelsen gjelder i den avbildedes levetid, og i 15 år etter hans/hennes dødsår.

Straffeloven § 190a - om identitetstyveri (hacking, facerape)

Med bot eller fengsel inntil to år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å:

a) oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller

b) påføre en annen tap eller ulempe.

Straffeloven

Straffeloven har flere bestemmelser som vil kunne gjelde for trakassering på nett. Her er noen av de viktigste.

§190a identitetstyveri (facerape):

Man kan straffes med bot eller fengsel inntil to år for uberettiget å sette seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller å opptre med en annens identitet.

§227 trusler:

Også for trusler kan man straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, dette gjelder både for ord og handlinger.

§390 krenking av privatlivets fred:

Å krenke privatlivets fred kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.

§390a skremmende/hensynsløs atferd (mobbing):

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker, kan straffes med bøter eller fengsel inntil to år.