«Hva er ekte ungdomsopprør for en generasjon som er oppvokst med rocka foreldre? Heismusikk spilt på veldig lavt volum.»

Definisjonen finnes i en eldre stripe av tegneserien Tommy og Tigeren, og lenge trodde vi at det bare var en vits.

— Jeg vet at noen kaller det heismusikk, men det gjør meg ikke noe, sa Kygo til Aftenposten for et par måneder siden. Visste vi det ikke. Sympatisk trekk å innrømme det. Så er da mannen også oppvokst i Fana. Ikke mye 5071 Loddefjord-punk der i gården. Tropical House kalles det blant besserwissere. Russebussmusikk på valium er kanskje et riktigere uttrykk.

For generasjoner som er flasket opp på rock'n'roll, må dagens suksess for 23 år gamle Kyrre Gørvell-Dahll, alias Kygo, fortone seg som verre enn både trekkspill og svenske danseband til sammen. Seige rytmer og hermetisk panfløyte. Det mest forbausende (eller forskrekkende) er hvor lite som skal til før du er hypet opp som verdensstjerne. Og ikke minst hvor raskt det hele går.

Til sommeren topper Kygo årets Bergenfest. Før jul i fjor opptrådte det bergenske vidunderbarnet i Dovregubbens Hall, garasjen under Grieghallen, for 1800 tilhørere. Et år tidligere kunne han ha spilt i telefonboksen utenfor Grieghallen. Og det ville likevel vært god plass.

Musikk og generasjonsprotest har vandret hånd i hånd siden 50-tallet. Rockere, hippier, punkere, grunge og black-metal. Rock'n'roll som en protest mot foreldregenerasjonen.

Det var før. Dagens pusete og konforme ungdommer er uten tæl. Ungdomskriminaliteten går ned for hvert år som går. Rusmisbruk likeså. I dag er det ledelsen i Bergen Unge Høyre og et par stortingsrepresentanter som står for hasjrøykingen.

Kidsa sitter hjemme alene og lager musikk på gutterommet. Eller remikser som det heter.

I gamle dager startet du et band sammen med kompisene. Den peneste og mest fremfuse ble vokalist. Deretter var det å øve, skaffe seg spillejobber og eventuell platekontrakt. Men skulle du komme noen vei, måtte du også kunne skrive låter.

Da er det lettere i dag. Du trenger knapt å kunne synge eller spille noe instrument. Alt som trengs er et enkelt keyboard og en brukbar PC. Så finner du en bra låt fra hitlistene, legger til noen beats og legger den ut på Youtube eller Soundcloud.

Selvfølgelig er det å vri og vrenge på en låt uten lov i opphavsrettens grenseland. Men direkte forbudt er det ikke, så lenge du legger den ut til gratis lytting. Å legge ut originalen til gratis gjennomhøring er derimot piratvirksomhet. Lovene om opphavsrett er nemlig blitt liggende litt etter den teknologiske utviklingen.

Fremveksten av internett med Youtube og Soundcloud har medført at det i dag er fritt frem å ta en innspilt låt av en artist, remikse den på hjemme-PC-en og deretter legge den ut på nettet. Rik blir du ikke. I hvert fall ikke med det første. Du kan nemlig ikke ta betalt. Låten fungerer mest som en jobbsøknad. Eller en lottokupong. For det er utallige andre fjortiser som holder på med det samme.

56 millioner ganger er Kygos remiks av Ed Sheerans låt «I see fire» blitt vist på Youtube. I følge et intervju med NRK har Kygo aldri fått fem øre for dette (sannsynligvis heller ikke Ed Sheeran). Men som CV til DJ-jobbing og betalte og bestilte remikser for andre artister, har det fungert som en drøm.

For det blir penger av det til slutt. Kyrre har hoppet av økonomistudiet i Edinburgh. Allerede i februar i fjor registrerte mamma Kjersti Gjerde aksjeselskapet Kygo AS og i disse dager registreres varemerket Kygo med logo. Kanskje ikke så dumt å handle før Idar Vollvik får den samme ideen, slik han gjorde med reven til Ylvis.

Rett skal være rett. Kygo er høyst kompetent som pianist. De tre singlene han har gitt ut det siste halvåret vitner om meloditeft og evner som komponist. Men berømmelsen var på plass lenge før han hadde stått på en scene eller gitt ut en selvskrevet låt.

Kygo er også den norske soloartisten med flest følgere på Facebook, ifølge gaffa.no. Nesten 100.000 flere enn Alexander Rybak på andreplass og tre ganger så mange som Burzum på tredje. På de to neste plassene følger trance-DJ-en Ørjan Nilsen — og en avdød bergenser ved navn Edvard Grieg.