Musikken ligger tungt over steinhellene. Vinden kommer i kraftige, sure kast. Løvet feier gjennom Torgallmenningen, og folk har tatt vinterstasen på. Men på scenen og catwalken skritter modeller i ermeløse kjoler og tynne sko, varmet opp av blå og gule lyskastere og applausen fra publikum. Det er den store finalen for internasjonal uke og redesign der 53 organisasjoner og grupper lager folkefest i byen.

Modellene er litt herfra og derfra, forteller Dina Midtflø, en av de ansvarlige for det hun kaller gjenbruksshowet.

Klærne kommer fra fire bruktbutikker og en som redesigner klær.

– Vi vil vise hva som finnes, og at det fint går an å gjenbruke klær, sier Midtflø.

Alle kan se bra ut i brukt

For det er det mye handler om denne uken. Ta vare på miljøet og bruke det som allerede finnes, eller skape nytt av gamle ting. I klesverden betyr det en mer miljøvennlig garderobe under mottoet: Alle kan se bra ut i brukt.

På catwalken viser fire bruktbutikker – eller second hand for å si det på fancy vis – og en redesigner frem hvor lekker man kan bli hvis man bare tør å være litt bevisst. Her er en gammel veske fra Frankrike, kjole fra en byttefest, en arvet hals og et sjal fra en venninne. Og en himmelblå skinndrakt fra 80-tallet med trangt skjørt, store skulderputer og fold i ryggen. Alt lekkert dandert.

På et saueskinn og med en tykk jakke over føttene sitter snart 88 år gamle Johannes H. Reigstad fra Osterøy. Den tidligere garveren lager sko og tøfler av ting som gjerne havner i bosset.

– Først må du ha en skolest, så må du ha lim og sagspon, sier Reigstad og åpner gamle syltetøyglass for å vise frem ingrediensene i skoproduksjonen. Skoene og tøflene er av stoff eller skinn – gjerne hjorteskinn. Sålene er rett og slett bil— eller sykkeldekk, eller sagspon som er limt på.

– Familien går på hjortejakt, og jeg garver skinnet utenfor huset. Skoene er laget helt uten bruk av maskiner, forteller han.

Slekt og venner kan oppleve at en gammel, kjent genser, et teppe eller en dongeribukse plutselig havner på føttene.

– Man får trimmet hodet ved å eksperimentere litt. Jeg går på jobb hver dag til verkstedet i kjelleren. Hvis jeg bare satt hjemme, ville jeg blitt helt tullerusk, ler Reigstad.

Første gang på folkefest for Raftoprisvinner

Raftoprisvinner Mohamed Dadach (54) fra Vest-Sahara er også på plass på folkefesten. Det er tredje gang han er i Norge og Bergen, men første gang i livet han deltar i en folkefest som ikke bare handler om musikk. Vest-Sahara var spansk koloni frem til 1975, og siden slutten av 70-tallet har Marokko hatt kontrollen over Vest-Sahara.

– Det er ikke lov med slike fester og markeringer i Vest-Sahara – ikke i hele Marokko, faktisk, sier Dadach som satt 25 år i fengsel. Tidligere i uken deltok han på en konferanse om Vest-Sahara, og neste søndag er han æresgjest når Raftoprisen 2011 deles ut.

– Jeg er veldig glad for å være her igjen. Norge har ytringsfrihet og demokrati; det har vi ikke i Vest-Sahara

Den store finaledagen nærmer seg slutten. Dansegruppen Way Forward, som Richard Kiwanuka startet for å gjøre det lettere for unge innvandrere å bli integrert i det norske samfunnet, får fart i publikum med sin breakdans fra scenen. Dansegrupper og band som bruker egenproduserte instrumenter av andres søppel har rulet allmenningen.

– Bergen er en internasjonal by, så det er viktig å vise frem alt vi har å by på, sier prosjektleder for den store finaledagen, Jorge Dahl i FN-sambandet.

Neste søndag er Raftopris-vinner fra 2002, Mohamed Dadach (til v.) en av æresgjestene under årets Raftopris- utdeling. Han er i Bergen for tredje gang.
Odd Mehus