Gjør aldri utskiftninger på et vinnerlag, sier amerikanerne. To Kokker på Bryggen er definitivt et vinnerlag, som ikke har gjort særlig mange utskiftninger de siste årene. Takk og pris for det.

— Å sette seg ned ved et lite bord i hjørnet og kikke ut på regnet som pisker mot ruten bak kniplingsgardinene - det må være nær selve definisjonen på lykke, sa Smule til Smith.

De ble vist til bordet av en hyggelig kelner. Pent dekket med duk og servietter i lys rosa, og levende lys som blafret mot tømmerveggen.

Kelneren var raskt på pletten med menyer og vann og brød. Han skulle vise seg å være litt av et funn. I tillegg til å være serviceinnstilt og korrekt, hadde han detaljert kunnskap om det meste de nysgjerrige matmonsene spurte om - det være seg det skjeve 1700-tallsrommet de satt i, maten de fikk servert, vinen de ville ha til, eller hendelser på Bryggen i svunne tider.

For eksempel kunne han fortelle at den ene sausen som kom med brødet før forretten, var laget med eple og basilikum - en kombinasjon Smith straks ville hjem og utforske mulighetene av.

Smith og Smule hadde vært her før, og konstaterte at en god del av rettene på menyen er blitt klassiske gjengangere.

Utvalget av forretter er stort, og spenner fra østers naturell via pannestekt andelever til blåskjellsuppe. Hovedrettene består av fem kjøtt- og fire fiskeretter.

— Men prisene er stive. Ikke én hovedrett til under 300 kroner, kommenterte Smule.

— Det handler nok litt om beliggenheten. Man kan jo ikke drømme om en lunere ramme rundt et godt måltid, enten man er bergenser eller turist, sa Smith.

Dette spiste Smith og Smule:

FORRETTER

  • Morkelsuppe med parmaskinke og kantarell (115,-)
  • Hval carpaccio av røkt hvalskinke fra Lofoten (130,-)

Smule var i lykkeland over å finne en av sine høstfavoritter på menyen. Den kremete morkelsuppen smakte perfekt av høst og skogbunn. Rykende varm, kraftig og salt i smaken. Innslag av hel kantarell og et stykke sprøstekt parma-skinke på toppen satte en ekstra spiss på den lange, deilige ettersmaken.

— Den perfekte trøst på en trist og hustrig høstdag, sa Smule.

Smith gliste minst like bredt over sin hvalcarpaccio.

— Ikke snev av transmak her i gården, sa han, og poengterte at det ikke var av politiske grunner han var litt redd for å bestille hval.

— Men denne var perfekt. Det kraftige kjøttet har en markant røykesmak, som blir fint avdempet ved hjelp av parmesan, oliven-olje og pinjekjerner, sa Smith.

HOVEDRETTER

  • Urtestekt breiflabb servert med soppsaus (310,-)
  • Norsk hjortefilet med kantarellsaus (330,-)

Et raust stykke breiflabb, akkurat passe stekt. Smule er sær på at fisken ikke skal være tørr, men saftig inni. Når grønnsakene attpåtil hadde den perfekte tyggemotstand, kvitret hun som en lerke.

— Sukkererter skal knase, sant!

Soppsausen var kremet, kraftig og salt, og minnet om morkelsuppen hun hadde spist til forrett.

— Kanskje er de skåret over samme lest. Det gjør ingenting når resultatet blir så bra, sa Smule.

Smiths norske hjort hadde neppe løpt i mange motbakker - kjøttet var så mørt at det kunne skjæres med gaffel. Og perfekt rosastekt, som seg hør og bør.

Med retten fulgte blant annet et lite «tårn» av løvtynne poteter lagt lagvis og ovnsstekt i form. De var tilsatt noe Smith ikke helt kunne definere, men han var vilt begeistret.

Smule var blitt en smule be-tenkt. Hun hadde fått tilsvarende poteter, og ved nærmere ettersyn så hun at hun hadde fått så å si identisk tilbehør som Smith. Et blikk bort på nabobordet avslørte at både andebrystet og piggvar-fileten hadde fått lignende akkompagnement.

— Man bør kunne forvente av en restaurant som selger hovedretter til over 300 kroner stykket at kok-ken har avstemt tilbehøret til den enkelte rett, sa Smule litt snurt.

DESSERT

  • Sjokoladefondant med kokos- sorbet (120,-)
  • Marinerte bjørnebær servertmed eggelikør og vaniljeis (125,-)

Humøret steg igjen da sjokoladefondanten kom på bordet. Skikkelig varm og så flytende at den måtte serveres i form. Kokossorbeten var en veldig søt følgesvenn til den søte sjokoladen. Men det iskalde mot det varme var en fin kontrast, syntes Smule.

Smith var i himmelen. Han hadde fått en raus porsjon hjemmelaget vaniljeis med bjørnebær og eggelikør.

— Dette er hva jeg kaller en herredessert, sa han.

VIN OG DRIKKE

  • Dopff & Irion Gewürztraminer 2006 (230,- ½ fl.)
  • Boffa Vigna Cua Longa Barbera d'Asti 2003 (595,-)

Smith og Smule fulgte kelnerens anbefaling og valgte en parfymert og krydret hvitvin fra Alsace som følge til begge forrettene. Et godt valg. Både det røkte hvalkjøttet og den salte suppen trengte en vin med god fylde.

Til den norske hjorten ville Smith gjerne ha med seg en bløt, men frisk italiener. Valget falt på en vin laget på barberadruen, et valg også Smule var begeistret for.

— Breiflabb tåler både rødt og hvitt. Bare ikke samtidig, sa hun med et flir.

Begge vinene er å få på Polet til rundt en tredel av restaurantprisen, men sistnevnte bare i 2004-årgang.

SMITH OG SMULE

Er du enig med våre anmeldere? Si din mening her:

HJEMMEKOSELIG: To Kokker gir en lun og koselig ramme rundt måltidet
Bjørn Erik Larsen