TEKST: ERIK FOSSEN FOTO: ARNE NILSEN

Det er en vakker lørdag ettermiddag og hos kostymeforretningen Sublim aner man fred og ingen fare. Roar Ruus Finsås kommer dinglende oppover gaten med supermanntruse, slengbukse og latexvest i en liten bag. Utenfor butikken hilser han på Espen Lien og Rune Solberg. Og så braker det løs. Døren opp. Musikere, journalist og fotograf inn.

— Hei, det var eg som ringte. Eg skulle teste litt sånn lærhomse-klær, kunngjør Roar høylytt.

Ekspeditør Marit Jordal hilser avventende, mens Roar fortsetter: - Det skal være litt Village People-stil. Har du sånn bukse med høl bak?

Mens Marit trekker pusten og finner frem lærbukser og en svær svart skinncaps, kan det være greit å fortelle hva som foregår. Fra tid til annen spiller Roar, Espen, Rune og musikervennene deres gamle diskoslagere under navnet John Holmes Band. På konsertene pleier de å gjøre som syttitallets homsediskoikoner Village People, nemlig kle seg opp som indianer, sjømann, bygningsarbeider og så videre. Og foran lørdagens konsert er det spesielt viktig at Roar har sitt kostyme i orden. Han skal nemlig forestille nylig avdøde Glenn Hughes, bedre kjent som "lærhomsen i Village People".

- Neei. Blir ikke dette for Lisa Stansfield-aktig? spør Roar, som har et berg av en skinncaps hengende nedover hodet. Mens Marit leter etter noe bedre, forteller han at det kom som et lite sjokk da han leste at Hughes hadde tapt for lungekreften.

— Eg trodde jo alle i bandet var død... Men han ene sang i begravelsen, sier Roar, nærmest overrasket over at bandet holdt ut så lenge. - De brukte jo ikke kondom. De var jo homser hele gjengen og ga full gass!

Roar har bar overkropp nå, og er i ferd med å åle seg inn i en stram latexvest som i sin tid ble innkjøpt i Sandane. Espen og Rune har med seg egne kostymer og er i full fart med å kle seg om midt på butikkgulvet. Marit gir dem et vennlig hint:

— Det er et prøverom der inne hvis dere ikke vil står her og skifte.

Fem minutter senere har Espen fått på seg verktøybelte, hjelm, solbriller og en bart konstruert av to falske øyenbryn. Matrosen Rune strever fælt med å få løsmustasjen til å sitte, mens Roar har med seg eget ansiktshår. Marit prøver iherdig å etterkomme den blivende lærhomsens andre kostymebehov.

— Alle kjettingene og sånt har vært ute på et sånt ABBA-cruise og er ikke kommet inn igjen, beklager hun. I stedet finner hun frem et par pulsvanter i netting. Roar er skeptisk.

— Det hadde ikke Hughes, hadde han?- Nei, men det ser fett ut, mener Espen. Roar tenker hardt.- Eg lurer på om han ikke hadde det, nå når eg ser det.

Han tenker litt til.- Kanskje dokkar skulle hatt meg i bånd?

- Jeg ante ingenting. I telefonen sa han at han skulle prøve en hatt, smiler Marit. Det er gått en halvtime og trioen begynner å se bra ut. Rune holder på den svært løse løsbarten sin og ler forsiktig av vennenes obskøniteter. Roar har fått pilotbriller, uniformslue med nagler og for anledningen også et kors. Han er klar for å ta tidsmaskinen tilbake til den gang Bee Gees, The Jacksons, KC & The Sunshine Band og Boney M. regjerte på listene.

— Hvem er de største da, Roar?- Det er jo Village People. Da går folk fra sans og samling.Joda. Såpass har vi skjønt.

Garage, lørdag 31. mars 2001, kl. 22.00.

Eg lurer på om eg skal ha bar kasse. Dokkar har ikkje løst brysthår? lurer Roar og river av seg latexvesten.