JJ har alltid vært de mest frustrerende av artistene på det lille, men akk så innflytelsesrike svenske plateselskapet Sincerely Yours. Dette skyldes ikke minst at duoen også er selskapets mest produktive — ikke bare står de bak en rekke utgivelser under eget navn, de dukker også hyppig opp i andre sammenhenger. De fleste virkelig tone- angivende plateselskaper har minst ett band eller artist hvis produksjon aldri beveger seg forbi det å inkarnere dets estetikk og filosofi. For Sincerely Yours har JJ vært det bandet, og «V» endrer i liten grad på dette inntrykket.

Det innebærer at det som vanlig er tydelige spor av de ulike The Tough Alliance-utgivelsene som definerte SY-soundens ytterpunkter, men også ekkoer av de to siste Lorentz-albumene, hvor JJ bidrar på flere av høydepunktene. Og med tanke på hvor mystisk og lite gjennomsiktig plateselskap Sincerely Yours er, er det også vanskelig å bedømme hvor viktige JJ har vært for selskapets utvikling.

Ni år etter at TTA ga ut «New Waves» er dette fortsatt et tiltalende, om enn ikke nyskapende, lydlig univers. «V» byr på rikelige doser av baleariske toner og trap-melankoli pakket tett rundt Elin Kastlanders sjelfulle røst, som tidvis stikker seg frem bak lydteppene. Det er behagelig, og tidvis riktig så betakende, musikk, men det er lite som fester seg. Dette skyldes først og fremst at JJ mangler meloditeften og personligheten som kjennetegner artister som TTA og Air France.

«V» låter som utgangspunktet for mye god musikk, og er dermed nok en plate som styrker tanken om at JJ er bedre på gjesterefreng og cover enn eget materiale. Og dét er ingen skam - med unntak av «G-Funk» - var Nate Dogg alltid best på andre artisters låter.

jj_v.jpg