Aftenbladet treffer Abel og resten av Mods mindre enn 15 minutter etter konserten. Kun ører hindrer at smilene går helt rundt.

— Jeg er lettet over at det gikk så bra. Mye følelser under trykk på en sånn kveld, sier Abel.

- Hvordan var det å gå på scenen foran 25.000?

— Hmm, jo, vi visste at vi hadde lagt ned mye arbeid, men du vet jo aldri helt. Eller, denne kvelden visste vi vel litt. Av og til går du på og lurer på om noen kommer til å digge dette. Men i dag.... Herregud... - Det var kjekt?

— En helt fantastisk opplevelse. Vi kjente varmen fra publikum.

- Hva vil du huske best?

— 25.000. Dette er egentlig en gave til oss. Responsen, gleden, det er helt enormt.

- Fornøyd med egen innsats?

— Ja, jeg synes det gikk bra. Litt spent da vi gikk på, men folk var der med en gang. Og de hadde ventet lenge.

- 30 år, sånn omtrent?

— Pluss et par timer. Folk har stått her siden fem-seks. Vi må bare takke.

- Fortsetter dere?

— Er det noe å mase om nå? Hehe, jeg tror vi lar det være med dette. Hvordan kan vi toppe denne kvelden? Det er umulig. Vi begynte med finalen. Hvor går du videre fra det?

- Var seieren sikret på forhånd for 25.000 her tror du?

— Nei, det tror jeg ikke. Alt kunne jo gå galt. Været, stemmen, feil og tull og tøys. Vi hadde planlagt at to fly skulle fyke over stadion. De kom ikke på grunn av skydekket. Ellers gikk det fint all the way. Knakende godt gikk det.

- Folk eksploderte på «Tore Tang». Er det den du kommer til å huske?

— Nja, jo, det var god stemning på den. Men jeg liker kanskje aller best de litt løgne og pønka greiene. «Militæret» og sånn, de synes jeg er show. «Eg vil hjem» og «Revansj» og....nei, det var virkelig en ære å stå der oppe.

ABEL OG MODS: Mods-konsert på Viking stadion, Stavanger.
JARLE AASLAND