Finse stasjon

Finse stasjon er med sine 1222 meter over havet Bergensbanens høyestliggende stoppested.

Fra gammelt av hadde bøndene i Ulvik støler på Finse, men det var først da arbeidet på Bergensbanen startet at aktiviteten skjøt fart.

Det første huset på Finse ble bygget i 1901, og hotellet åpnet i 1903. Etter at Bergensbanen begynte å gå seks år senere ble stedet raskt populært blant Europas rikeste. Beliggenheten var eksotisk og det var forholdsvis enkelt å komme seg til Finse.

På 1960- og 1970-tallet gikk turiststrømmen tilbake, samtidig som NSB reduserte bemanningen. På det meste var det over 200 fastboende på Finse. Lokalsamfunnet hadde fram til slutten av 1980-tallet egen skole og butikk.

Fra 80-tallet og fram til i dag har turisttrafikken igjen tatt seg oppover. Nå er gjestene stort sett «vanlige folk» som ønsker å dyrke friluftslivet i høyfjellet. Finse er også kjent for å være et av landets beste steder for skiseiling og kiting.

I dag er det kun noen få fastboende igjen. De fleste knyttet til hotellvirksomheten.

Det vesle tettstedet Finse (1222 moh) markerer overgangen mellom Skarvheimen i nord og Hardangervidda i sør. Finse er viden kjent for sine gode turmuligheter både sommerstid, og om vinteren. Sent i skisesongen velger mange å ta turen over Hardangerjøkulen (1863 moh). Oppstigningen er bratt, men utsikten over store deler av Sør-Norge kan ta pusten fra de fleste. Hallingskarvet og Kyrkjedørsnuten på nordsiden av jernbanelinjen er et annet alternativ når været er på sitt beste. Blant de nære turperlene på Finse er Sankt Pål (1694 moh) og Store Finsenut (1599 moh) i en klasse for seg. Finse ligger også midt i løypenettet til Den Norske Turistforeningen (DNT). Populære ruter går via Geiteryggen og ned Aurlandsdalen, og sørover på Hardangervidda. Rallarvegen trekker hvert år svært mange syklister til Finse. I løpet av noen korte hektiske sommeruker sykler 20.000 mennesker strekningen mellom Haugastøl og Myrdal. Finse er et naturlig stoppested på veien.

Det vesle tettstedet Finse (1222 moh) markerer overgangen mellom Skarvheimen i nord og Hardangervidda i sør. Finse er viden kjent for sine gode turmuligheter både sommerstid, og om vinteren.

Sent i skisesongen velger mange å ta turen over Hardangerjøkulen (1863 moh). Oppstigningen er bratt, men utsikten over store deler av Sør-Norge kan ta pusten fra de fleste. Hallingskarvet og Kyrkjedørsnuten på nordsiden av jernbanelinjen er et annet alternativ når været er på sitt beste.

Blant de nære turperlene på Finse er Sankt Pål (1694 moh) og Store Finsenut (1599 moh) i en klasse for seg.

Finse ligger også midt i løypenettet til Den Norske Turistforeningen (DNT). Populære ruter går via Geiteryggen og ned Aurlandsdalen, og sørover på Hardangervidda.

Rallarvegen trekker hvert år svært mange syklister til Finse. I løpet av noen korte hektiske sommeruker sykler 20.000 mennesker strekningen mellom Haugastøl og Myrdal. Finse er et naturlig stoppested på veien.

Finse er den stasjonen som ligger høyest på Bergensbanen, 1222 moh. Alt i begynnelsen av 1870 ble det satt frem krav om jernbanesamband mellom Bergen og Østlandet. Første strekningen mellom Bergen og Voss sto ferdig i 1883, den såkalte Vossebanen.

Linjealternativene videre var den gang som nå mange og samferdselspolitisk omstridte. Lærdal-Valdres, Aurland-Geiteryggen, Raundalen-Finse, Ulvik-Finse. Ulvik er den kommunen ved Hardangerfjorden som Finse ligger i. Etter lang strid ble det til slutt enighet om at midtlinjevalget Raundalen-Myrdal-Finse var det beste alternativet.

I 1894 vedtok Stortinget at Bergensbanen skulle bygges, men bare strekningen Voss-Taugevatn. Dette var et samferdselspolitisk spill for å få resten av landet med på planene. I 1898 ble det så vedtatt å legge banen videre østover fra Taugevatn til Oslo. Dette høyfjellsprosjektet var et av de mest krevende jernbaneprosjekter i Europa. Bergensbanen skulle bygges over det vegløse fjellet.