Fedje
Kamera ved trafikkstasjonen på Fedje viser utsikten over havnen og skipsleden til Mongstad og Bergen.
Kameraet ved trafikkstasjonen på Fedje viser utsikten over havnen og skipsleden til Mongstad og Bergen.
Fedje er en øykommune som ligger halvannen times biltur nordover fra Bergen. Turen innbefatter reise over den berømte flytebroen Nordhordlandsbroen som de fleste fremdeles kaller Salhusbroen, noe den het på folkemunne i 25 år før åpningen.
En kort ferjetur fra det nye og nærmere ferjeleiet Sævarøy, bringer besøkende over fjorden på vel halvtimen i 10 daglige avganger.
Bebyggelsen på Fedje er samlet i en landsby rundt den lune lagunelignende havnen på nordsiden av øyen. I utkanten av landsbyen troner Fedje Trafikksentral som er Vestlandets Sjøtrafikkavdelings administrasjonssenter under Kystverket 2.distrikt.
Herfra overvåkes skipstrafikken opp og ned langs vestlandskysten, trafikken inn og ut fra Bergen havneområde og den viktige skipsleden inn til Mongstad.
Fedje Trafikksentral ligger på øyens høyeste topp og er bygget på grunnmurene av et tysk radartårn. Mer enn 300 tyske soldater var stasjonert her under 2. verdenskrig.
Fedje har en interessant historie som forteller om mye slit og motgang, men også ukuelig vestlandsk pågangmot hos folk som bor så til de grader i pakt med naturen - særlig da representert ved Nordsjøen som står inn på øysamfunnets vestside.
Arbeidsplasser er avgjørende for små kystsamfunn som Fedje med bare rundt 700 innbyggere i dag på en flate på vel 9 kvkm. Det blir det korte avstander av og tett bebyggelse. Fangst og fiske har vært den viktigste næringsveg.
Dette har tradisjonelt vært mannsarbeid; kvinnene kunne bare regne med sesongarbeid i saltebuene og på tørkeplassene for fisk.
Tidligere var det torvdrift på Fedje, men det tok slutt i 1920.
I mellomkrigstiden kjøpte Feie Tranfabrikk A/S tomt i Rongevågen, bygget hvalstasjon og begynte produksjon av tran. Produksjonen stanset i 1960-årene på grunn av råstoffmangel.
Man startet et fryseri for å sikre tilgang på is og agn til fisket. I 1953 bygget Chr. Bjelland en hermetikkfabrikk som i 1982 gikk sammen med andre fabrikker i Norway Foods, for å møte konkurransen.
Fabrikken måtte likevel gi opp etter å ha vært truet flere ganger, og i dag er det Havstad Tinn som har tatt over lokalene.
De tradisjonsrike næringene hvalfangst og hermetikk er i ferd med å gå tapt, og de tjenesteytende næringene er på fremmarsj: en moderne trafikksentral for sjøfarten og losformidling, Fedje Treningssenter gir sikkerhetsopplæring for fiskere og rederiet Bugser og Beredskap står for taubåttjenester til de mange tankbåtene som trafikkerer farvannene rundt Fedje til og fra Mongstad og Sture.
Den nye og interessante næringen på Fedje er reiseliv og turisme. Her står den gamle idyllen Kræmmerholmen i fremste rekke. Dette er opprinnelig et av de gamle, priviligerte handelsstedene på kysten.
Fra 1600-tallet gikk all handel på Vestlandet for seg i Bergen og bøndene måtte reise til byen for å selge produktene sine og kjøpe det de trengte. I Bergens byprivilegium fra 1702 fikk kjøpmennene i Bergen lov til å opprette "Kremmer-leier på landet" som det het. Eiren måtte ha borgerskap i Bergen, og handelsstedet skulle styres av en gesell.
På denne måten fikk byen økonomisk kontroll med de som bodde i distriktene, og ikke minst med oppkjøp og salg av fisk. På slutten av 1700-tallet var Kræmmerholmen blant de største handelsstedene i Nordhordland og Fedje var et viktig fiskevær på kysten.
En av Bergens rikeste kjøpmenn, Christopher Karhs, kjøpte Kræmmerholmen i 1799 og han eide også hele Fedje med alle oppsittere og alle hus. Den gamle hovedbygingen på Kræmmerholmen ble bygget på 1700-tallet. Her var det stue, kjøkken og kammers for kjøpmannen og en krambu bygget i vinkel.
Kræmmerholmen ble gjenåpnet i 1991 med berømt fiskerestaurant, båtutleie og et lite "kystkulturmuseum" i den gamle sjøboden like ved. De moderne havstuene ble åpnet i 1993 og utgjør seks velutstyrte hytter med åtte boenheter og til sammen 40 sengeplasser.
Tross alt slit og all motgang opp igjennom tidene har fedjingene aldri gitt opp. En ny fremtid er igjen skapt i det lille øysamfunnet.
