Hanguren sør

Les også:

Bygdebyen Voss med sine 14.000 innbyggere er midtpunktet i de brede jordbruksbygder i dalførene rundt Vangsvatnet. Etter krigen har den lokale turistnæringen opplevd en kraftig vekst, og Voss er i dag et yndet reisemål både sommer og vinter. En konsekvens av dette har vært betydelige investeringer, både i hotellnæringen og i det lokale alpinanlegget.

Rekreasjon

Svevebanen Hangursbanen er et godt utgangspunkt for både vinterlige og sommerlige aktiviteter på fjellet. Hangursbanen er 1,1 kilometer lang, og tar deg til den 570 meter høye Hangurstoppen på fire minutter. Vinterstid kan Hanguren by på rundt 20 kilometer med preparerte langrennsløyper, i tillegg til å være inngangsport til det alpine skianlegget. Sommerstid er Hanguren et ypperlig utgangspunkt for fjelltur, med flere merkede stier både videre oppover i terrenget og nedover mot Vangen. De lokale paragliderpilotene bruker Hanguren som hovedstart for sin flygeaktivitet, og dager med fine forhold kan man se dem starte gjennom vårt webkamera på Hanguren øst.

Voss Resorts skianlegg byr på 12 heiser og 40 kilometer med alt fra lette til krevende løyper. Uansett om man liker snowboard, slalåm eller telemarkkjøring vil man finne en utfordring som passer. Trenger man opplæring, er Voss Resorts skiskole et sted å starte. Fjord Tours har et eget opplegg med utgangspunkt i Bergen: Skibillett Voss inkluderer togreise, dagskort til alle heiser og buss Voss – Bavallen.

De senere årene har Voss blitt et populært sted for ulike typer ekstremsportutøvere. Fallskjermhopping, paragliding, kiting, kajakkpadling, mountain biking, klatring og rafting er bare noen av grenene som utføres i området. Hver sommer går Ekstremsportveko av stabelen på Voss. "Veko" er verdens største arrangement i sitt slag, og samler flere tusen utøvere fra inn- og utland.

Overnatting

Det finnes i dag et tyvetall hoteller og andre overnattingsbedrifter på Voss og i tilstøtende bygder. Fleischers Hotell, Park Hotell Vossevangen og Jarl Hotell er blant de større.

Voss har i uminnelige tider vært et trafikknutepunkt på Vestlandet. Tjodveien, middelalderens allfarvei, også kalt Kongeveien mellom Bergen og Oslo, gikk tvers igjennom bygden, fra Bolstad til Gudvangen. Sambandet med Sogn, om Stalheim og Gudvangen, og sambandet til Hardanger, om Skjervet til Granvin og over fjellet til Folkedal, har vært i bruk fra forhistorisk tid.

Vangen var gjestgiversted alt i middelalderen og postveien mellom Bergen og Christiania ble i 1647 lagt langs den gamle Tjodveien fra Tysso ved Bolstadfjorden til Stalheim. I mange hundre år har vossingene derfor vært kjent som et farende folk.

Som få andre bygder i Norge har Voss vært preget av middelaldertradisjoner helt opp i vår tid. De gamle røykstovene – mange av dem fremdeles i bruk som eldhus – forteller om tradisjonsstyrken i vossebygdene.

Noen av de fineste middelalderloftene i Norge finner vi på Voss: Finnesloftet, Lydvaloftet og Ringheimsloftet i et ellers innholdsrikt kulturlandskap. Voss Folkemuseum og Dagestadmuséet gir også innblikk i den rike vossakulturen.

Kultur

I løpet av de senere år har Voss utviklet sitt spesielle og etter hvert berømte musikkarrangement Vossajazz som i dag frekventeres av musikalske stjerner i verdensklasse.

En annen særegen tradisjon med tanke på matkultur som er bevart, er smalahove. Denne eldgamle mattradisjonen fra vossebygdene er nå på full fart inn på julebordene over hele landet. Fremdeles er gamle eldhus i bruk på Voss og Evanger. Der har de til og med en egen forening som heter Eldhusrøykens Venner.

Voss har også en rekke undervisningsinstitusjoner som for eksempel videregående skoler, folkehøgskole, hjelpepleierskole m.fl.

Undervisningstradisjonene går langt tilbake – selveste Ludvig Holberg var huslærer på Voss i en periode.

Kart