Flåm

Kameraet viser stasjonsområdet og havnen i Flåm.

Flåm Hamn er i sommerhalvåret en travel havn med sightseeingbåter, cruiseskip og et yrende folkeliv. Sognefjorden, verdens lengste og dypeste fjord, og Nærøyfjorden, Europas smaleste fjordarm omkranset av stupbratte fjellsider, er høydepunkter for turister fra hele verden.

Med sine 450 innbyggere er bygda Flåm nest største tettsted i Aurland kommune, like ved stamvegen E16 mellom Bergen og Oslo. Gode kommunikasjoner med båt, tog og buss gjør at vesle Flåm i dag er et trafikknutepunkt og en viktig innfallsport for turister til hele Vestlandet. Naturlig nok har reiseliv og turisme etter hvert blitt en av hovednæringene i kommunen, som kan by på et stort utvalg av overnattingsbedrifter, serveringssteder og aktivitetsmuligheter.

Flåm er utgangspunkt for Flåmsbana, en jernbanestrekning det knapt finnes maken til i hele verden. For å sikre transportveien fra Bergensbanen ned til fjorden, gjorde Stortinget i 1923 et endelig vedtak om å bygge sidebanen fra Myrdal stasjon ned til Flåm helt innerst i Aurlandsfjorden. 1. august 1940 ble den 20 kilometer lange jernbanestrekningen åpnet for midlertidig dampdrift, og fra 1944 for elektrisk drift.

Det var en stor utfordring å bygge en jernbane i dette terrenget, og for å utligne den store høydeforskjellen i det stupbratte fjellet, snegler toget seg inn og ut av vendetunneler i flere avsatser. Jernbaneingeniørene, som allerede i 1893 foretok de første undersøkelser for valg av en egnet jernbanetrasé, kunne nok knapt forestille seg at Flåmsbana 100 år etter skulle framstå som en av Norges mest spektakulære og mest besøkte turistattraksjoner. Et av El9 lokene fra 1944 er bevart og står i dag utstilt ved Flåmsbanemuseet i gamle Flåm stasjon.

Navnet "Flåm" betyr "liten flate mellom bratte berg" , og i Flåmsdalen er det funnet spor av bosetning helt tilbake til år 4900 f.kr. I tidligere tider var Flåm en nokså isolert jordbruksbygd, men allerede på slutten av 1800-tallet fant flere cruiseskip med engelske og tyske turister veien hit. I sommermånedene var det stor trafikk av turister som ble fraktet i stolkjerre, og etter at Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble Flåm et viktig knutepunkt for passasjerer, post og gods til og fra togene på Bergensbanen. Etter å ha hentet posten på dampskipskaien i Flåm, dro postkjørerne av sted i vinternatten mot Myrdal. Turen fra fjorden opp til høyfjellsplatået tok fire timer, før det bar tilbake samme vei med post som var kommet med toget fra Bergen og Oslo.

Den gamle anleggsveien fra Haugastøl og Finse ned til Flåm - Rallarvegen - er nå blitt en attraksjon i seg selv, med tusentalls syklister hver sommer og høst.