De fleste må forhandle om lønn en eller flere ganger i livet, og spesielt hvis man jobber i privat sektor. Lønnen du får i din første jobb, vil ofte være utslagsgivende for lønnsutviklingen din videre, og er derfor spesielt viktig. Men også når du skifter arbeidsplass, har du gode muligheter til å få en tykkere lommebok.

At du trenger merpenger, holder imidlertid ikke som argument. Det hele handler om å gi og ta, og jo mer du er "verdt" for bedriften, jo større muligheter har du for å heve lønnspotten. Det gjelder derfor å forberede seg godt, og synliggjøre hvorfor bedriften tjener på at du får høyere lønn.

Husk også at mange frynsegoder kan være mye verdt, og veie opp for et lavere lønnsnivå enn du hadde håpet. Sjefen slipper arbeidsgiveravgift, og for deg er mange av frynsene skattefrie.

Finn "markedsverdien" din. Du må kjenne til lønnsnivået i bransjen, samt hvilken lønn du kan få andre steder. Jo flere alternativer du har, jo sterkere stiller du.

Private bedrifter. I offentlig sektor er det en fordel om du kan vise til tilbud fra private bedrifter, der lønnsnivået er høyere.

Finn ut hva som er lønnsnivået til personer med samme type stilling som deg i bedriften det gjelder. Har du lavere lønn enn snittet, kan dette være et argument i seg selv. Har du omtrent som andre, eller noe høyere, er det enda viktigere å begrunne lønnskravet ditt. (Se punktet "Gode argumenter")

Det blir stadig mer vanlig å få eller be om frynsegoder av arbeidsgiveren, og de kan lønne seg for begge parter. Sjefen slipper arbeidsgiveravgift, og for deg er mange av frynsene skattefrie.

Sett opp hvilke frynsegoder du vil be om – enten i stedet for en lønnsforhøyelse (hvis det viser seg å bli umulig) – eller i tillegg til lønnsønskene dine.

Husk at frynsegoder både kan være gode alternativer for deg og også et bra forhandlingskort hvis lønnskravene dine blir avvist.

Finn ut hvilke frynsegoder bedriften allerede tilbyr alle ansatte. Skal du forhandle om lønn i en ny jobb, sørg for at også du får ta del i disse frynsegodene.

Finnes det frynsegoder bare noen i bedriften har tilgang til, kan det være aktuelt for deg å be om disse under forhandlingene.

Er det frynsegoder som ikke eksisterer i bedriften, men som ville hatt en stor verdi for deg, kan du be om dette i lønnsforhandlingene. Særlig hvis du ikke når opp med lønnskravet ditt, kan det være rom for å stille krav om frynsegoder.

Noen frynsegoder er vanligere enn andre. Her er noen eksempler:

  • Firmabil
  • Gode forsikringsordninger
  • Gratis etterutdanning
  • Tilgang til bedriftshytter
  • Helt eller delvis dekket treningskort
  • Barnehageplass
  • Hjemme-PC
  • Mobiltelefon
  • Sponset eller gratis vaskehjelp eller hjemmehjelp
  • Røykeavvenningskurs
  • Full lønn i et år under svangerskapspermisjon
  • Treningsrom og solarium i bedriftens lokaler
  • Aromaterapi og massasje
  • Abonnement på aviser eller tidsskrifter

Riktig tidspunkt. Forsøk å få til lønnforhandlingene når du skifter jobb, når du har hatt en god periode der du er, når du har steget i gradene, eller når sjefen vil ha deg med på nye prosjekter.

Bestem deg for hvor høy lønn du omtrentlig ønsker å oppnå i forhandlingene. Beløpet må vurderes både ut fra hvor mye du synes jobben du gjør er verdt (se også punktene over), og i forhold til hva som er realistisk i bedriften din.

Tenk også på hvilke frynsegoder du ønsker deg – enten i stedet for en lønnsforhøyelse (hvis det viser seg å bli umulig) – eller i tillegg til lønnskravet ditt.

Start med argumentene du har for høyere lønn. For eksempel at du har fått eller skal få mer ansvar, bedre resultater, fordelen for bedriften av at du motiveres etc. Kom med konkrete eksempler.

Vær taktisk og få arbeidsgiveren til å være enig i alle argumentene dine. Det handler om hvordan man ordlegger seg.

Tenk at du skal opptre som en "selger" i forhandlingene. Da gjelder det å ha mottakeren i tankene, ikke snakke ut fra dine egne behov.

Når dere er enige i premissene, har du lagt grunnlaget for å stille et lønnskrav.

Hvis forhandlingene låser seg, og du ikke kommer noen vei, kan du be om en pause og et nytt lønnsmøte. Da får du tid til å tenke gjennom sjefens motargumenter.

Er det umulig å få et ja fra sjefen til lønnskravet ditt, kan du be om frynsegoder som "plaster på såret".

Frynsegoder som firmabil, gratis treningskort og lignende kan være mye verdt for deg, men lettere for sjefen å si ja til. Mange av frynsene skattefrie, og sjefen slipper arbeidsgiveravgift.

En lønnsøkning må også være i arbeidsgiverens interesse. Her er eksempler på argumenter for dette:

  • Høyere lønn vil stimulere til økt innsats.
  • Kollegene dine, som har tilsvarende stillinger som deg, tjener bedre.
  • Du har blitt pålagt ekstra oppgaver.
  • Du har fått større ansvar enn før.
  • Du har prestert mer enn det som er de vanlige kravene.
  • Lønnsstatistikk fra din fagforening viser at du tjener under gjennomsnittet for din yrkesgruppe (i tilsvarende bedrifter).
  • Er bedriftens resultater gode, er det et argument for at du bør få en andel av kaken.
  • Fører ikke lønnsforhandlingene frem, kan du for eksempel be om frynsegoder, som betalt videreutdanning, ekstra ferie, datautstyr, mobiltelefon eller bilordning.

Du bør være forberedt på motargumenter fra arbeidsgiveren, og ha et motsvar klart. Her er noen argumenter som ofte brukes:

  • Et vanlig argument fra ledere med personalansvar er at de ikke har flere penger til rådighet. Det stemmer ikke alltid. Poenget er prioriteringen.

    Du kan parere med at det bør være mulig for sjefen å be om et større lønnsbudsjett.

  • Henvisninger til lavkonjunktur i samfunnet generelt og dårlige tider i bransjen spesielt angår ikke deg og din lønn.

    Har du gode argumenter (se over), kan du svare at det nettopp i slike tider kan være lønnsomt å motivere dedikerte ansatte (som deg).

  • "Økonomiavdelingen fikk lite i fjor. Derfor bør ikke dere i markedsavdelingen kreve så mye i år".

    Svar at du unner andre god lønn, men at det er deg og dine prestasjoner dere diskuterer, ikke økonomiavdelingens.

  • "Jeg kan ikke gi deg mer enn to prosent i år." Det er lett å bli forvirret av prosentsnakk.

    Be om å få tallene i kroner, slik at du ikke trenger kalkulator for å følge med.

  • Et halvveis løfte om lønnsforhøyning neste år er en vanlig måte å spare lønnsutgifter på.

    Husk at et år er lang tid, og at du neste år igjen vil risikere å få det samme svaret. Svar derfor at det er nå du mener du burde få lønnsforhøyelse, og at det ikke er motiverende å vente så lenge på kanskje å få ønsket ditt innfridd.

Ikke si hvilken lønn du ønsker hvis du blir bedt om det. Du risikerer å be om mindre enn sjefen er villig til å gi deg, og kan gå glipp av tusenvis av kroner.

Du bør ikke true med oppsigelse hvis du ikke er villig til å slutte. Du risikerer å måtte gjøre alvor av trusselen.

Vær forsiktig med å sammenligne deg for mye med andre. Peker du på at Ole har 30.000 mer enn deg i årslønn, kan sjefen svare med å si at Ole er verdt mer enn deg.

Unngå å trekke frem din egen økonomi. Har du akkurat bygget hus eller kjøpt ny bil, er det ikke arbeidsgiverens problem.

Forsøk å unngå at det går prestisje i samtalen. Blir forhandlingene fastlåst, bør du avslutte og be om en ny samtale.