Vestlandet øker mest

Også veksten i utenlandske selskaper er dobbelt så høy på Vestlandet som i landet for øvrig. Ifølge Skatt Vest var antall utenlandskontrollerte foretak i fjor på 1130 selskaper i fylkene Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. Dette er en vekst på nesten 20 prosent bare siden 2009.

Halve Stavanger

Antallet gjestearbeidere i de tre vestlandsfylkene var i fjor på 41.044 personer. Det tilsvarer omtrent halvparten av arbeidstakerne i Stavanger. Og da snakker vi bare om utenlandske arbeidere som bare er her midlertidig, og som verken har søkt eller fått oppholdstillatelse. Tar vi i tillegg med utenlandske arbeidstakere som bor her fast, og har søkt eller fått oppholdstillatelse, blir utenlandsandelen av de sysselsatte i Norge omtrent dobbelt så stor. Ifølge Skattedirektoratet får vi da vel 15 prosent som er utenlandske statsborgere med norsk skattekort.

Les også

Svensker og polakker gjør oss enda rikere

Veksten i utenlandske arbeidstakere i Norge har eksplodert. I fjor var drøye 15 prosent av alle sysselsatte i Norge utlendinger.

Les også

Må hente inn kompetanse fra utlandet

- Et trangt, norsk arbeidsmarked gjør det enda viktigere å rekruttere arbeidskraft fra andre land i fremtiden.

Av gjestearbeiderne som ikke har tenkt å være her permanent, er andelen fortsatt størst rundt hovedstaden. I de fem fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark, utgjør de nesten ni prosent av den totale sysselsettingen. Andelen i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane er en prosent lavere, mens den for hele landet er enda en prosent mindre, og utgjør syv prosent av sysselsettingen.

De som har flest

Økningen i andel gjestearbeidere er imidlertid desidert størst på Vestlandet, og særlig merkbart var denne økningen siste året.

Hos Skatt Vest tror regiondirektør Karl Husabø at dette har noe med næringsstruktur å gjøre, og ikke minst veksten i oljebransjen hvor andelen gjestearbeidere er størst.

I denne bransjen er det minst 70 prosent av bedriftene her vest, som ifølge Skatt Vest, har arbeidsforhold til utenlandske arbeidstakere som er midlertidig bosatt i Norge. Deretter følger hotell- og restaurantnæringen med 47 prosent, forretningsmessig tjenesteyting med 45 prosent, industri med 42 prosent og bygg- og anleggsvirksomhet med 33 prosent. Alle disse har minst en utenlandsk arbeidstaker på lønningslisten, som er bor her midlertidig.

Har ikke utlendinger

I den andre enden av listen med lavest andel utenlandske arbeidstakere her vest finner vi bank og forsikring, fulgt av eiendomsmegling og kraftforsyning.

Også sammensetningen av gjestearbeiderne som kommer til Vestlandet har endret seg betydelig i løpet av de siste fire årene. Den største økning i andelen utledninger som bare bor her midlertidig kommer fra Litauen. Ifølge Skatt Vest har antallet litauiske gjestearbeidere nesten doblet seg siden 2008, og de er nå den nest største nasjonaliteten i denne gruppen av vår mest fleksible arbeidskraft. Også danskene og svenskene er blitt atskillig flere. Det samme er har gjestearbeidere fra Latvia. Den største prosentvise veksten har islendingene hatt.

Fortsatt utgjør polakkene den desidert største gruppen av gjestearbeidere, men de var faktiske enda flere i 2008 enn i fjor. Nedgangen kan ha sammenheng med at flere av dem søker opphold her og velger å bo her fast.

Flest fordeler

Ifølge Statistisk sentralbyrå sine teoretiske beregninger er det flere fordeler ved denne arbeidsinnvandringen enn ulemper. Den økte arbeidskraften reduserer presset i økonomien, og bidrar dermed til lavere prisstigning, og lavere rentenivå. Den bidrar også til å øke konkurransekraften til norske bedrifter.

På kort sikt vil det økte arbeidstilbudet redusere lønnspresset, og dermed lønnsøkningen i de bransjer hvor det er flest utlendinger. I tillegg vil flere kunne bli arbeidsledige.