Tar jobbene nordmenn ikke vil ha

Flere bransjer domineres totalt av utenlandsk arbeidskraft.

SERVITØR: -Det virker som om mange norske ikke prioriterer å jobbe, sier Rim Hawat fra Göteborg. Hun har jobbet på restaurant Bocca siden i fjor høst.

FOTO: ODD E. NERBØ

Renhold, hotell- og restaurant, bygg og anlegg, fiskeforedling og drosjenæringen. Dette er bransjer med spesielt høyt innslag av personer med innvandrerbakgrunn.

På syv år har arbeidsinnvandringen til Norge gått rett til værs. Siste oversikt fra Statistisk sentralbyrå viser at det bare i 2010 kom 24.000 førstegangsinnvandrere fra ikke-nordiske land til Norge for å jobbe.

Drømmeland for utenlandsk arbeidskraft

- På våre tre hoteller er ca. 90 prosent av arbeidsstyrken besatt av personer av utenlandsk opprinnelse, sier Erling Falch Monsen, administrerende direktør og eier av Bergen Hotel Gruppen AS.

- Prioriterer sofaen

Rundt 60 prosent av drosjesjåførene tilknyttet Norgestaxi i Bergen har innvandrerbakgrunn.

- Det har eksplodert de siste årene. På noen av våre kurs har 80–90 prosent av deltakerne vært av utenlandsk opprinnelse, sier daglig leder Jan Tennfjord i Norgestaxi Bergen.

- Hvorfor er det så laber interesse blant norske ungdommer?

- Det vil jeg ikke spekulere i, men vi konstaterer at enkelte prioriterer å ligge på sofaen hjemme fremfor å søke jobb. Vi vet gjennom Nav at det er ungdommer med sertifikat som er arbeidsledige, men de søker ikke.

DROSJESJÅFØR: - 10–12 timer lange vakter er kanskje ikke for alle, sier Cengiz Koyuncu fra Tyrkia, som har kjørt drosje i Bergen i åtte år.
FOTO: ODD E. NERBØ

- Krevende vakter

Da er det annerledes med drosjeeier og sjåfør Cengiz Koyuncu fra Tyrkia.

- Jeg var lastebilsjåfør i Ankara, og hadde lyst til å fortsette med kjørejobb da jeg kom til Norge. Nå har jeg kjørt drosje i åtte år.

Han har heller ikke noe fasitsvar på hvorfor mange nordmenn velger bort drosjeyrket.

- Det kan komme av at det er mye jobbing i næringen. Vi kan ha lange vakter – opptil 10–12 timer i strekk – med mye kvelds- og helgekjøring. Da er det kanskje ikke like attraktivt for alle å være drosjesjåfør, sier Koyuncu.

Status

På Erling Falch Monsens tre hoteller – Scandic City, Scandic Neptun og Scandic Strand – har stort sett alle renholderne innvandrerbakgrunn.

- Mange av dem er godt utdannet, men ønsker å ta denne type jobb for å lære seg norsk, for deretter gjerne å søke andre jobber. Nytt er det også at vi har fått en god del mannlige renholdere, en utenkelig tanke for noen år tilbake.

- Har du noen forklaring på hvorfor nordmenn nærmest er fraværende i renholdsyrket?

- Jeg hadde håpet det var fordi de var bedre utdannet, og derfor valgte andre veier. Men kanskje har det med status å gjøre, sier Monsen.

- Kultur for å jobbe hardt

Christina Vengaliene fra Litauen har redd senger og vasket rom på Scandic Neptun i snart tre år.

- Jeg tjener langt mer her enn i hjemlandet mitt. Dessuten liker jeg jobben godt, sier hun.

- Har du noen formening om hvorfor du nesten ikke har norske kolleger?

- Jeg tror vi østeuropeere er mer fleksible med hensyn til arbeidstid, vakter og helgejobbing. I hjemlandene våre har vi en kultur for å jobbe hardt, ellers kan vi rett og slett miste jobben.

Både Christina Vengaliene og de andre renholderne får skryt av hotelldirektøren.

- De gjør en fantastisk jobb og har høy arbeidsmoral. Det eneste jeg kunne ønsket var at de lærte seg norsk litt raskere, sier Monsen.

8,5 prosent innvandrere

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå denne uken viser at gjennomsnittlig innvandrerandel i norske bedrifter økte fra 7,5 prosent i 2009 til 8,5 prosent i 2010. Økningen var sterkest for bedrifter i privat sektor.

Andelen bedrifter som er helt uten innvandrere i arbeidsstokken gikk ned fra 40,8 i 2009 til 38,5 prosent i 2010. Siden bedrifter med null innvandrere gjennomgående er små, var det imidlertid bare 19,4 prosent av de ansatte som arbeidet i slike bedrifter i 2010 mot 20,9 prosent året før.

FISKEFOREDLER: - En topp jobb som jeg trives i, sier Ausra Eigminaite fra Litauen, som har filetert fisk på Sotra Fiskeindustri i syv år.
FOTO: ODD E. NERBØ

- Tror det er for hardt

På Sotra Fiskeindustri finskjærer litauiske Ausra Eigminaite laksefileter, en jobb totalt dominert av arbeidskraft fra Øst-Europa.

- Jeg skulle egentlig være i Norge i kun tre måneder. Nå har jeg vært her på fabrikken i hele syv år.

Hun tror nordmenn vegrer seg for slike jobber fordi de antar at det er for hardt arbeid.

- Iblant kan det være harde tak, men det er jo gjengs for andre jobber også, sier 29-åringen.

Daglig leder Kjell Inge Eide sier det tidligere var tvingende nødvendig å lete etter arbeidskraft i Estland, Litauen og Polen. I dag finner utlendingene veien selv.

- Det er ikke få par her ute som har slått seg ned for godt på grunn av fiskeindustrien, sier han.

Av knapt 24.000 arbeidsinnvandrere som kom til Norge i 2010, var over 21.000 fra Europa, vel 1000 fra Asia med Tyrkia, vel 400 fra Nord-Amerika, vel 200 fra Afrika og like mange fra Sør- og Mellom-Amerika.
Flest kom fra Polen (7500), Litauen (4700), Latvia (1500) og Tyskland (1500).
4660 bedrifter i Hordaland med minst ti ansatte hadde ved utgangen av 2010 arbeidsinnvandrere i staben. I Sogn og Fjordane gjaldt det 1160 bedrifter.

Oversikten fra 2010 viser hvor stor prosentandel innvandrere som jobber i norsk næringsliv. Yrket renholder ligger under tjenesteyting.

Hotell og restaurant 27,1 %
Tjenesteyting 14,0 %
Industri 11,5 %
Transport 10,9 %
Helse- og sosialtjenester 10,3 %
Bygg og anlegg 9,9 %
Detaljhandel 8,7 %
Offentlig administrasjon 8,2 %

Kilde: Fafo