Skildrer jobbhumor med tusj

– Mange jobber i kontorlandskap og har kolleger som har noe til felles med Kjell. Det virker som om det slår an, sier mannen bak tegneserien «Lunch», Børge Lund.

Humor om kontorarbeidsplassen er blitt en vekstbransje.

Amerikanske Dilbert har lenge vært en ukronet konge innen kontorhumoren, men posisjonen er truet. BBC feiret triumfer med TV-serien «The Office» for et par år siden.

NRK viste «Etaten». Og tegneserien «Lunch» med figuren Kjell går etter hvert så bra at skaperen Børge Lund nå har sluttet i sin jobb som industridesigner for å være tegner på heltid.

Sjefen kaller Kjell inn til medarbeidersamtale og stiller de klassiske spørsmålene om hvem han er, hvor han kommer fra og hvor han vil. - Kjell, dass, kantinen, svarer Kjell, kontant og uten særlige forsøk på å bidra til bedriftens ve og vel.

Hva er morsomt på jobb? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen eller på våre Facebook-sider!

Urokråke

Kjell er det naturlige midtpunktet i et nytt album som nå er lansert.

– Han er et uromoment på jobben, en oppsamling av dårlige egenskaper, men også ærlig. Han sier det som andre bare tenker, mener skaperen Børge Lund.

Kjell er selvopptatt, men blir lett vippet av pinnen av kvinnelige kolleger, særlig den yppige sorten. Han oppfører seg på tvers av det vi forventer av kolleger i åpne landskaper på kontorarbeidsplassen.

 Humor kan være en god støtpute for mange arbeidstagere mot stresset og belastningene som følger med jobben. Det gjør godt å le litt

- Og så har han en dårlig impulskontroll, sier professor Stig Berge Matthiesen ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Hovedpersonen i Børge Lunds stadig mer populære tegneserie kan leses over hele Norden samt i fire latinamerikanske land. I Norge bringes han i blant annet Teknisk Ukeblad og i Dagbladet.

- Kjell bare dukket opp, ingenstedsfra, sier Børge Lund.

Skråblikk på jobben

Responsen fra leserne tyder på at det har vært behov for et skråblikk på situasjoner man kan møte på arbeidsplasser som også får norske arbeidstagere til å trekke på smilebåndet.

- Det er åpenbart klangbunn for morsomheter rundt kontoret, sier professor Matthiesen. Han jobber med arbeids- og organisasjonspsykologi.

- Humor kan være en god støtpute for mange arbeidstagere mot stresset og belastningene som følger med jobben. Det gjør godt å le litt, også av seg selv.

Ekspertene vil ha mer humor på jobb - Mange av oss har arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon. Da er det godt med små pauser – gjerne en gang i timen. En smule humor i løpet av pausene skader neppe effektiviteten, heller ikke galgenhumoren, sier Matthiesen.

- Kan vi risikere å møte en virkelighetens Kjell på jobben, tror du?

- Ja, vi treffer vel på ekstremt selvsentrerte kolleger alle sammen, ikke sant? Husk at grunnlaget for at denne humoren slår an blant folk, ofte ligger i gjenkjenningen som mange opplever når de leser stripene i tegneserien. Derfor er Chaplin mindre morsom i dag enn for 70 år siden. De aller fleste av oss treffer sjelden på landstrykeren, slik Chaplin portretterte ham. Vi har ikke lenger et forhold til slike figurer. Men kolleger på kontoret – det er noe annet!

- Hva med den hårfine balansen mellom humor og mobbing på arbeidsplassen?

- Det finnes dem som tråkker andre på tærne på jobben. Vi skal ikke undervurdere utbredelsen av mobbing i arbeidslivet. Men den godartede humoren er positiv. Ethvert miljø må finne den interne humoren som passer for fellesskapet, og som virker inkluderende. Også den positive fleipen kan bli ganske forskjellig. Det er nok en røffere tone på Hansa Bryggeri enn i et nonnekloster, mener psykologiprofessoren fra Bergen.

Symmetri

- Og det er viktig at man får en viss symmetri i humoren. Det må ikke bli slik at fleipen hele tiden går ut over én kollega på jobben. Da blir vedkommende fort til en huggestabbe. Usymmetrisk humor er en av de viktigste kildene til mobbing, mener professor Matthiesen.

- Behovet for at det må være en balanse i humoren dreier seg til syvende og sist om god folkeskikk og takt og tone, en sosial dyktighet i hverdagen, avslutter professoren fra Bergen.