Menn får lettere godkjent yrkesskade

Britt Johannessen (66) åpner en tykk, grå perm med dokumenter. Der ligger all korrespondanse hun har hatt med leger, sykehus og Nav de siste ti årene. I 2000 fikk hun hjerteinfarkt da hun som ansatt måtte vitne i en rettssak.

- Jeg ble sykmeldt og gikk rett i kjelleren. Jeg følte meg alene og utrolig urettferdig behandlet, sier Johannessen.

Legene konkluderte med at stress rundt rettssaken var grunnen til hjerteproblemene. Men da hun skulle søke om yrkesskadeerstatning, fikk hun ikke godkjent hjerteproblem som yrkesskade. Sykdom på grunn av stress på jobb blir ikke definert som yrkesskade.

- Jeg tenkte at det ikke kunne være sant. Det ble nesten for mye. Jeg begynte å spørre meg selv om det var meg det var noe i veien med, om jeg var skyld i mine egne lidelser, sier Johannessen.

- Ikke regelverket

- Definisjonene på skader og sykdommer som er yrkesskader er over 50 år gamle, og bærer preg av å ha stor dekning i tradisjonelle mannsdominerte yrker i industrien, sier Roy Nielsen i Fafo.

Han og kollega Roland Mandal har på oppdrag fra Fagforbundet forsket på om kjønn spiller inn på om man får definert sine lidelser som yrkesskader eller ikke.

- Vi har funnet at det ikke alltid er regelverket i seg selv som er problemet, men at menn og kvinner faktisk forskjellsbehandles hos fastlegen sin, selv om de har samme diagnose, sier Nielsen.

Nesten tre ganger så mange menn som kvinner får godkjent en skade eller sykdom som yrkesskade. Forskerne har undersøkt 100.000 kvinner og 80.000 menn i perioden 2000–2007.

1,3 prosent av kvinnene fikk godkjent yrkesskade, mens det samme tallet for menn er 3,8. Selv når menn og kvinner har samme alder, samme utdanning, samme arbeidsplass og til og med samme diagnose, er sannsynligheten for å få skaden godkjent mye høyere for menn enn for kvinner.

Gamle mannsyrker

Nielsen sier at de først la til grunn at det var regelverket som forårsaket forskjellene mellom menn og kvinner. Men da forskerne sammenlignet personer med samme diagnose på samme arbeidsplass, var det fremdeles en overvekt av menn som fikk godkjent en yrkesskade.

- Til slutt måtte vi konkludere med at kvinner blir behandlet annerledes i helsevesenet enn menn, sier Nielsen.

Når en person blir utsatt for en skade eller sykdom som de mener er arbeidsrelatert, må de først få den vurdert som yrkesskade av en lege. Vurderer legen skaden som en yrkesskade, kan pasienten søke om yrkesskadeerstatning og yrkesskadetrygd.

- Studier viser at leger ikke er flinke nok til å oppdage at en sykdom eller skade er arbeidsrelatert, og at dette spesielt går ut over kvinner, sier Nielsen.

Inngrodde kjønnsroller

Kari Haugen, seniorrådgiver ved den private veilederen Yrkesskadekontoret forteller at det er en stor overvekt av kvinner som tar kontakt og forteller at de ikke blir tatt på alvor av legen når de kommer med en yrkesskade.

- Vi sitter igjen med godt inngrodde myter og rolleforståelser. Flere av kvinnene som tar kontakt har ofte plager som er vanskelig å diagnostisere, og får beskjed om at ikke de skal bekymre seg, sier hun.

I dag er det en overvekt av mannlige leger i Norge. Haugen tror det kan være en av grunnene til forskjellen.

- Det kan hende at en mannlig pasient og en mannlig lege har bedre forståelse av hverandre enn en mannlig lege og kvinnelig pasient, sier hun.

Etterlyser bevisstgjøring

Etter å ha avsluttet forskningsprosjektet, sitter Roy Nielsen igjen med følgende erkjennelse:

- Leger må bli flinkere til å oppdage at en skade er arbeidsrelatert. Det trengs en bevisstgjøring i den norske legestanden.

Britt Johannessen har i år jobbet på samme sykehjem i 37 år. Om få år skal hun gå av med pensjon.

- De siste ti årene har vært en enorm påkjenning for både meg og familien. Kampen mot systemet har slitt meg ut. Men jeg vil ikke gi opp enda. Jeg vil ha den erstatningen jeg har krav på, sier Johannessen.