-
LUFTIG: - Du må bare tenke at du går på stuegulvet hjemme, sier Svein Olav Hovden (49).FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON
- Bare tenk at du går på stuegulvet
Med vind i håret, Prince i kjeften og stålblikk, styrer han byggelast på opp til 12 tonn 12 timer hver dag.
AV: silje katrine robinson
På Ørnen-tomten ved Lars Hilles gate skal 9000 kubikkmeter betong og 850 tonn armering bli til 368 hotellrom. Fra 70 meters høyde, i toppen av kran nummer 1, har Svein Olav Hovden full oversikt. Under ham durer Bybanen og bergenstrafikk forbi.
- Dette er en flott arbeidsplass. Utsikten er det ingenting å si på, mener Svein Olav.
Ved siden av kaffekoppen, røykpakken og radioen står kikkerten.
- Den er kjekk å ha når damene soler seg i bikini på takterrasser og i byparken, ler han.
- Men den kan også være grei å ha for å forsikre seg at lasten er riktig festet før en forflytningsoperasjon, legger kranfører Hovden til.
Presisjon, prikkfritt syn og forståelse for hva som skjer på byggeplassen er viktig når man kjører kran.
Språkmektig kranfører
- Kranen er hjertet på byggeplassen. Uten den stopper alt opp, sier driftsleder betong Hans-Magnus Dyrdal fra Veidekke Entreprenør AS.
Oppe i kranhytten suser det i radioen.
- Pull back, pull back. Down, down, lyder meldingen fra byggeplassen. Svein Olav styrer spakene. Veggforskaling skal flyttes fra lageret og monteres et sted på byggeplassen.
- The other side, pleace, kommer det fra radioen.
- Steikje mas heile tida, brummer sjefen i kranen.
På radioen hører man innslag av polsk, østerriksk, tysk og engelsk. Alle trenger assistanse fra kranføreren.
- Man blir i alle fall språkmektig i denne jobben, humrer Svein Olav.
- Feil kan bli fatale
Hovden har kjørt kran i 25 år, og jobber i en spesialgruppe i Veidekke som reiser land og strand for å jobbe på store og spennende prosjekter.
FOTO: SILJE KATRINE ROBINSON
- Utfordringen ved å jobbe på en trang byggeplass som her, er at man knapt har noen feilmargin. Presisjon og nøyaktighet er helt avgjørende for at arbeidet skal gå riktig for seg. Feil kan få fatale konsekvenser, sier den erfarne kranføreren fra Bryggja i Nordfjord.
I løpet av en lang karriere som forskalingssnekker og kranfører, er det et oppdrag som har gjort sterkt inntrykk.
- Hardangerbrua var en drøm å jobbe på. 215 meter over bakken og utsikt ut over hele fjorden. Det var magisk, mimrer han.
Men det kan bli litt ensomt i toppen.
- Man sitter jo her alene. Man får god tid til å filosofere over livet, både på godt og vondt. Men jeg trives i mitt eget selskap, og elsker jobben min, sier han.
- Slark i svingkransen
Mørke skyer og regn ligger tungt over kranhytten.
- Vind fører til at man får slark i svingkransen. Da blir det et avvik på utliggeren på kranen, og du må justere forflytningsoperasjonen etter det. Da kan det være vondt å kjøre, forklarer Svein Olav.
Det svaier godt på toppen. Vinden river i arbeidstøyet, og regnet pisker ned over hjelmen.
- Når jeg kommer ned etter 12 timer her oppe, svaier jeg litt når jeg rusler hjemover.