• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

- Helt siden jeg var liten, har jeg ønsket meg akkurat en sånn bil. Jeg har alltid snudd meg etter denne modellen, og skulle ha en, koste hva det koste ville, smiler hun.

Og for halvannet år siden fikk Camilla endelig sin Calibra. Den måtte importeres fra Tyskland, for akkurat denne modellen har aldri vært til salgs i Norge. Brukte eksemplarer på norsk jord var heller ikke å få tak i.

- Det er bare et fåtall av denne typen her i landet. Til sammen er det bare laget rundt 8000 eksemplarer av den, forteller Camilla litt stolt.

Stæsjer og styler selv
Den svarte 1996-modellen har pene linjer, offwhite skinnseter og «Camilla» skrevet i sølv over blinklysene. På de bakerste vinduene henger det en gullfarget Playboykaninlogo. Den metalliske pynten er signert en klassekamerat fra grafisk design med dekormaskin.

- Jeg liker designet og måten den er formet på. Den er veldig aerodynamisk, og behagelig å kjøre. Men helt original er bilen litt kjedelig. Med litt styling begynner det snart å se ok ut, synes den unge bilentusiasten.

Hver dag er hun innom calibra.no, der Calibrafans møtes for å diskutere problemer, treff, styling og anlegg.

Så langt har det gått med rundt 50.000 på ekstrautstyr til bilen fra Sund. I sentrum liker ikke Camilla å ha passasjerer i baksetet, i tilfelle Calibraen skulle ta ned i den humpete bakken. Bilen har blant annet fått helt ny hekk, sideskjørt og en svart subb med sølvfargede flammelakkeringer. For litt anlegg må det jo være.

Og mer stæsj blir det nok etter hvert. På ønskelisten til Camilla står en litt større motor, større felger, en mellomblå lakkering og kanskje en ekstra vinge bak.

- Jeg har jo planer, da, smiler hun. I bilstylingsverdenen finnes det alltid noe nytt å få tak i. Og da gjør Camilla det helst selv, med hjelp av en Opel-fiksert lillebror og en entusiastisk far.

Bruker heller penger på bil
22-åringen sørger for at Calibraen får kjørt seg. Når hjulene ruller 40-50.000 kilometer i året, tok det ikke lang tid før lengden forsikringsselskapet hadde bestemt var opp- og forbikjørt.

- Jeg måtte gå over til fri kjørelengde nesten med en gang. De 20.000 kilometerne som den første forsikringen dekket, forsvant jo bare, ler Camilla.

I tillegg til ekstrautstyr og forsikringsutgifter kommer bensin og turer til og fra biltreff i Kristiansand, Hamar, Danmark eller hvor det måtte være. Camilla reiser på de fleste.

- Lønnen min går stort sett med til bil og foto, min andre store hobby. Men det er verdt det. Mange jeg kjenner fester bort og drikker opp pengene sine. Da tenker jeg at jeg heller vil bruke dem på bilen og være sjåfør i stedet, mener Camilla.

Flere jenter på vei?
- Strøken bil, smiler en Calibrakamerat som tilfeldigvis kommer forbi. På biltreff og på by'n får den svarte doningen ofte komplimenter, for dette er ingen typisk rånebil.

- Særlig jenter kommenterer ofte at de liker bilen min. Men det må kjøres litt stil på det. Jeg kan ikke ha 50 Wunderbaum hengende i vinduet heller, forteller Camilla.

Som ung jente i et miljø dominert av menn og maskulinitet, er det ikke fritt for at hun har fått en og annen bemerkning slengt etter seg, hun også.

- Jeg får litt oppmerksomhet, ja. Det er mange dårlige kommentarer, men det er bare å overse dem. Jeg kjenner bare to andre jenter som driver med bilstyling. Vi pleier å samles på treff. Det er kjempegøy, men vi kunne godt vært flere, sier Calibra-Camilla. Hun tror jentene er på vei:

- Flere og flere dukker opp i miljøet, virker det som. Og mange av dem liker Calibra, forteller 22-åringen med et stort smil.

PS! Til eventuelle forstokkede mannfolk som fremdeles måtte mene at jenter ikke aner hvordan en bil skal behandles: Under Calibratreffet på Hamar for noen uker siden, fikk deltakerne konkurrere på Vålerbanen for moro skyld. Camilla hadde aldri forsøkt seg på banekjøring tidligere, men ga gass og kom høyt oppe på plasseringen, foran hovedfeltet med mannlige sjåfører.