«Hva har du gjort i dag, vennen?»

Et slikt spørsmål virker ikke på barn, mener dansk psykologiprofessor.

I stedet må voksne bruke helt konkrete ledetråder for å oppnå at barn forteller fra hverdagen sin, enten det er i barnehage eller skole.

— Det er vanskelig for mindre barn å hente erindringer frem på kommando. Det er blant annet fordi det krever at de bruker hjernens frontallapper som ikke er utviklet ennå. Små barn har lettere adgang til sine erindringer når de dukker opp helt spontant og ut av det blå. Spontane erindringer kommer via assosiasjoner og krever ikke samme involvering av frontallappene, sier Peter Krøjgaard til videnskab.dk.

Handler om den voksnes evne

I Norge har forsker Svein Arild Vis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) blant annet sett på samtalemetodikk med barn.

Hvor mye barnet forteller er i større grad avhengig av den voksnes evne til å kommunisere med barnet, enn av barnets evne til å huske, mener han.

— En av tabbene voksne lett kan gjøre når de ønsker å snakke med barn om dagligdagse temaer, er at de legger opp samtalen som et intervju . Det er lite motiverende for et barn. Da er det den voksne som styrer samtalen inn mot det den hun/han selv måtte være interessert i. En annen fremgangsmåte kan gjøre at barna kommer frem med det de finner interessant å fortelle om. Man kan få tak i barnas perspektiv dersom man legger opp samtalen som en dialog, sier Vis.

Pass opp for disse fellene, råder to barnepsykologer.

Spørsmål som lukkerUnngå for spesifikke spørsmål, invitere heller til å fortelle om et tema, anbefaler han.

Stiller man spørsmålet: «Hva gjorde du på skolen i dag?» kan det lukke for andre ting som barnet syntes var interessant gjennom dagen, mener han.

— Noe barnet tenkte, noe som kom frem i en samtale, noe man så skjedde - det kan komme mange ulike typer fortellinger dersom temaet gjøres mer åpent.

RYTME: Når barnet sier noe, følg opp initiativet og skap rytme i samtalen, råder forsker Svein Arild Vis. — Hvis barnet sier det var kjempegøy å spille fotball i friminuttet, er det lett å følge opp med spørsmål som «hvem var med?», eller «hva ble stillingen?». Beskriv eller kommentér heller det barnet sier: «Det høres ut som du hadde det veldig gøy i friminuttet, du som er så glad i fotball...» Da er sjansen stor for at barnet vil fortelle videre.
Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Visste du at småbarn i snitt krangler én gang i kvarteret?

Slik skapes rytme i samtalen

Dette er kjennetegnene for dialogbasert samtale med barn, mener forskeren:

UNNGÅ UTSPØRRING: En annen fremgangsmåte kan gjøre at barna kommer frem med det de finner interessant å fortelle om. Man kan få tak i barnas perspektiv dersom man legger opp samtalen som en dialog, sier forsker Svein Arild Vis. Han har blant annet sett på samtalemetodikk med barn.
Privat

1. Den voksne introduserer temaer som ikke er så styrende. I stedet for å stille spørsmål, utfordre heller barna om et tema. «Jeg vil gjerne høre hva du tenker om skolen din» eller «fortell meg om skolen din». La barnet få følelsen av at det besitter viktig informasjon som den voksne ikke har tilgang til, hvordan det er i skolegården, hva som skjer i friminuttene.

2. Når barnet sier noe, følg opp initiativet og skap rytme i samtalen. Hvis barnet sier det var kjempegøy å spille fotball i friminuttet, er det lett å følge opp med spørsmål som «hvem var med?», eller «hva ble stillingen?». Beskriv eller kommenter heller det barnet sier: «Det høres ut som du hadde det veldig gøy i friminuttet, du som er så glad i fotball...» Da er sjansen stor for at barnet vil fortelle videre.

3. Gi barnet rom til å tenke seg om . Voksne må være tålmodige, ikke stresse samtalen videre. Barn kan trenge mer tid til å komme på hva mer det er å si.

4. Stopper barnet helt opp i fortellingen, tilfør noe relevant til samtalen. Tilfør din egen forståelse av det barnet forteller om. «Du fikk spille fotball i friminuttet. Da tror jeg du har hatt en bra dag. Når du i tillegg skåret et mål, jeg ser at du ser stolt ut». Dette kan gi barnet følelsen av at det blir sett og forstått, det kan motivere til å fortelle videre.

— Hvorfor svarer barn noen ganger «husker ikke» ?

- Jeg tror foreldre flest er flinke til å prate med ungene sine. Men det kan være ok å være litt bevisst. Man kan lett gå fast i de samme kommunikasjonsmønstrene med ungene. Det å gjøre ting på en annen måte kan oppleves som vanskelig, men med disse enkle prinsippene og litt tid og forberedelse er det ingen hokuspokus. Foreldre trenger ikke gå rundt og bruke disse verktøyene hele tiden, men det kan være ok iblant for å få en litt annerledes type samtale med barnet, sier Vis.

LEDETRÅDER: Det kan være hjelp på veien at den voksne sporer barnet vekk fra det generelle inn på det spesielle.- Spør «I barnehagen da det snødde i dag. Hvor var du da?» Da kan barnet lettere tenke tilbake og det kan være starten på en fortelling, sier forsker Svein Arild Vis.
Illustrasjonsfoto Maya Kruchankova NTB/ Scanpix

— Hva kan man oppnå med en slik type samtale?- Man får innsikt i hva barnet holder på med og hvordan det tenker om sin situasjon. Man kan se nye sider ved barnet. Det gir en god følelse for barnet å merke at voksne er interessert og forstår.

Hvorfor svarer barn noen ganger «husker ikke» ?

— Det handler nok ikke alltid om at de ikke husker, men det er kanskje heller et uttrykk for at de ikke er engasjert i samtalen ennå, ikke motivert for å snakke der og da. Det kan også handle litt om at barnet svarer på refleks. De er vant til de voksne spør hver eneste dag, kanskje oppleves det som en høflighetsfrase mer enn at den voksne er veldig interessert i å høre svaret, sier forskeren.

Det kan også være en hjelp på veien at den voksne knytter handlingen til tid og sted. Ved å spore barnet vekk fra det generelle inn på det spesielle.

— Spør «I barnehagen da det snødde i dag. Hvor var du da?» Da kan barnet lettere tenke tilbake og det kan være starten på en fortelling, sier Vis.

Her er flere saker om foreldreroller:

Artikkelen ble første gang publisert 13. oktober 2016.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst