Lukten av kanelsnurrer brer seg i den hjemmekoselige leiligheten på Bislett i Oslo. I hengevuggen i stuen høres lave lyder fra lille Veslemøy. Hun er bare en måned gammel.

– Det er nesten sånn at jeg fortsatt ikke tror helt på det, sier mamma Suzann Sandland (31) og titter bort på den ferske babyen.

Hun og samboeren Carl-Johan Bergqvist (37) er begge utdannede leger. De forsøkte i over ett år å få barn på naturlig måte, uten hell.

Bergqvist som jobber som gynekolog, bestemte seg for å avlegge en sædprøve hos en privat infertilitetsklinikk. Resultatet viste seg å være dårlig og paret ble rådet til å gå for IVF (en form for assistert befruktning der egget blir befruktet utenfor morens kropp, journ.anm.).

– Det var en skikkelig nedtur. Jeg gikk rett i kjelleren. Å få barn ligger dypt i oss. Å få beskjeden om at det ikke går, var kjempetungt, fortsetter den nybakte faren.

RESULTATET: Etter ett år med prøving og en 40 dager lang antibiotikakur, ble Veslemøy unnfanget.
Kathrine Humberset

Veien videre gikk til en ny privat klinikk, der det ble gjennomført en ultralyd. Så fikk han henvisning til IVF-behandling på Rikshospitalet.

  • Les den utrolige historien:

Bestemte seg for å prøve antibiotika

Mens paret ventet på timen hos Rikshospitalet, kom de over artikkelen om Christine og Christian som etter en antibiotikakur hos en klinikk i Athen lyktes med å bli foreldre. De bestemte seg for å gi det et forsøk og Bergqvist fikk tilsendt oppskriften på kuren fra den samme klinikken.

Vi har vært i kontakt med klinikken i Athen som opplyser at de blir kontaktet av rundt syv norske par hver eneste uke.

– Vi ser svært mange tilfeller der sædprøvene er svært dårlige før antibiotikakuren, men hopper til normal eller nær normal kvalitet etter behandlingen. Det gir en mye bedre sannsynlighet for naturlig graviditet, skriver direktør ved Serum IVF, Penny Ampatzi, i en e-post til oss.

Ønsket om barn var større enn bekymringen

Kuren Bergqvist fikk tilsendt, varte i 40 dager og besto av en blanding av antibiotika og vitaminer. Som lege kunne han skrive den ut til seg selv.

– Var du noen gang i tvil om du skulle ta kuren med tanke på antibiotikaresistens og eventuelle andre bivirkninger?

– Det er klart at jeg tenkte på det, spesielt med min bakgrunn som lege. Men mitt ønske om å få barn på en naturlig måte var større enn eventuelle bekymringer rundt for eksempel resistensutvikling og bivirkninger.

– Vi tenkte at det var verdt det, skyter Sandland inn.

Positivt resultat

To dager før kuren var slutt, viste graviditetstesten to streker.

– Det var helt uvirkelig. Vi trodde nesten ikke på det, forteller Bergqvist.

Denne gangen oppsøkte han en urolog for å ta nye sædprøver. De ga begge påfallende bedre resultat og kvaliteten viste seg å være nesten normal. Ved hjelp av nye undersøkelser, kom det frem at Bergqvist hadde hatt en kronisk infeksjon i prostata, noe som kan forklare hvorfor antibiotika hadde effekt.

VERDT DET: De nybakte foreldrene mener det var verdt å gi antibiotikakuren et forsøk, til tross for at eksperter mener den ikke har dokumentert effekt.
Kathrine Humberset

Kan være fornuftig å behandle

Direktøren ved den greske klinikken, skriver videre:

– Det finnes flere studier som viser at par med svært vanlige infeksjoner som mycoplasma eller ureaplasma har mye lavere sjanse for graviditet med IVF-behandling enn par uten infeksjonene. Det er likevel et problem å få leger til å akseptere betydningen av behandling fordi disse infeksjonene er så vanlige og mange par blir gravide til tross for dem. I andre tilfeller virker det derimot som disse infeksjonene gjør en dramatisk forskjell mellom å bli gravid eller ikke, uten at vi vet årsaken til det.

Klinikken understreker at det ikke er fornuftig å behandle infeksjonene hvis de ikke forårsaker et problem og at de ikke ønsker unødvendig bruk av antibiotika.

– Men hvis pasienter kommer med en historie med infertilitet, flere spontanaborter, dårlig sperm eller uforklarlige mislykkede IVF-behandlinger, er det fornuftig å behandle, skriver Ampatzi.

Har du tips om lignende saker? Send oss en e-post!

MANGE TAR KONTAKT: Den greske klinikken som Carl-Johan Berqvist og Suzann Sandland kontaktet, får rundt syv henvendelser fra norske par hver eneste uke.
Syda Productions / Shutterstock

Metoden brukes ikke i Norge

Peter Zoltan Fedorcsak er avdelingsleder for reproduksjonsmedisinsk avdeling på Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus. Han uttaler seg på generelt grunnlag om problematikken rundt fertilitetsbehandling og bruk av antibiotika.

Fedorcsak forteller at antibiotika ikke brukes i fertilitetsbehandling her til lands og at det er flere årsaker til det.

– Det er slik at underlivsinfeksjoner kan føre til redusert fruktbarhet både hos kvinner og menn, men det betyr nødvendigvis ikke at antibiotikabehandling er en riktig behandling. Det er slik at man må ha dokumentasjon, gjerne gjennom klinisk forskning, for å kunne hevde at antibiotikabehandling kan forbedre fruktbarheten. Den dokumentasjonen mangler, sier Fedorcsak.

Unødvendig overmedisinering

Han har sett på den konkrete antibiotikakuren Bergqvist har gjennomgått og er skeptisk til behandlingen.

– Den er veldig uheldig. Dette er en ganske unødvendig overmedisinering som kan føre til antibiotikaresistens og forårsake bivirkninger ved at man ødelegger nødvendige og normale bakterier, sier han.

– Man må tenke på de større konsekvensene av dette, hvilke effekter dette har for antibiotikaresistens. Ikke bare for den aktuelle pasienten, men også for andre pasienter og samfunnet. Dette er utenom det som er fornuftig, sier Fedorcsak.

SKEPTISK: Lege på Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus, Peter Zoltan Fedorcsak, er sterkt kritisk til metoden som Bergqvist og Sandland brukte for å få barn.
Kristin Ellefsen

– Bruker antibiotika når det er grunn til det

Han mener det i alle tilfeller er et minimum å kunne påvise at vedkommende faktisk er smittet av en mikroorganisme som kan knyttes til barnløshet, og at denne mikroorganismen er følsom overfor den valgte antibiotika.

– I Norge behandler vi med antibiotika når det er grunn til det. Hvis pasienten har underlivsplager som kan knyttes direkte til en infeksjon eller får påvist klamydia som man vet kan redusere fruktbarheten, får man antibiotikabehandling. Men uten en påvist smitte av en sykdomsfremkallende organisme, får man ikke medisiner.

OVERMEDISINERING: – Antibiotikakuren som er brukt i dette tilfellet, er en ganske unødvendig overmedisinering som kan føre til antibiotikaresistens og forårsake uheldige bivirkninger, mener lege Peter Zoltan Fedorcsak.
kubicka / Shutterstock

Fedorcsak legger til:

– Hos de fleste menn med redusert sædkvalitet, finnes imidlertid ingen bestemt årsak, selv etter utvidet utredning. I de fleste tilfeller, uansett årsak til redusert sædkvalitet, vil man anbefale assistert befruktning (IVF, journ.anm.).

– Kan være tilfeldigheter

Fedorcsak ber barnløse etterlyse dokumenterte resultater før de går i gang med behandlinger lik den Bergqvist har gjennomgått.

– Det er omtrent 40 prosent sjanse for å lykkes med barnløshetsbehandling, selv for de pasientene med best prognoser. Det er rett og slett tilfeldighetene som styrer. Man må derfor være veldig varsom med å se på antibiotikakuren som en dokumentert behandlingseffekt uten at det gjennomføres en klinisk studie.

OVERBEVIST: Carl-Johan Bergqvist og Suzann Sandland forsøkte å få barn på naturlig vis i over ett år. De er sikre på at en antibiotikakur hjalp dem på veien.
Kathrine Humberset

Ikke i tvil

Bergqvist og Sandland er imidlertid ikke i tvil om at det var antibiotikakuren som hjalp dem med å bli foreldre.

– Fagpersoner er skeptiske til denne metoden. De mener den ikke har dokumentert effekt. Hva tenker dere om det?

– Jeg tenker det hadde vært spennende å gjøre en ny studie. Jeg etterlyser mer forskning på dette for jeg er overbevist om at det er det som har funket for oss. Jeg har ingen annen forklaring, sier Bergqvist.

Han mener menn ofte havner mellom to stoler i utredningen av infertilitet.

– Apparatet rundt kvinner er så mye større og man har mye mer å tilby. Man må ikke glemme bort mennene heller. Hvorfor skal gynekologer, som er spesialister på kvinnelig kjønnsorgan, utrede menn?, spør han.

– Hadde vi ikke kommet over denne antibiotikakuren, ville vi gått gjennom en IVF-behandling som hadde kostet samfunnet veldig mye penger og som hadde vært en ganske stor påkjenning for oss begge to, sier Sandland.

MÅ TENKE BREDT: Leder i organisasjonen Ønskebarn, oppfordrer behandlingsinstitusjoner til å tenke bredt om årsakene til barnløshet.

– En interessant historie

Leder i organisasjonen Ønskebarn, Lise Boeck Jakobsen, har ikke hørt om lignende tilfeller tidligere, men sier historien om Bergqvist og Sandland er interessant.

– Vi er opptatt av at klinikkene, både offentlige og private, følger med på utviklingen og erfaringer av ulik art. Ved de tilfellene hvor man har hatt mange forsøk, bør det være mulig å ta flere prøver for å sjekke ut om det skyldes ulike former for betennelser. Så vidt jeg kjenner til, gjøres det i forhold til kvinnelig infertilitet. Det er viktig å tenke bredt om årsaker, sier hun.

Har du tips til denne saken? Send oss en e-post!

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.