I dagene før jul pågikk en debatt i aviser og sosiale medier om folk som vegret seg for å synge julesanger med kristent budskap på ulike arrangement. I Molde forlot blant annet noen politikere møtet da kommunestyret ville avslutte med «Deilig er jorden». Mange hadde meninger om det var OK å boikotte julesanger.

Deilig er jorden, tenkte jeg og tok meg en smultring.

I gamle dager, på 1970-tallet, var det skoleavslutninger i dagene før jul. Det var i de dager noen av klassens elever deltok i julespill. En kollega av meg var Josef på Møhlenpris skole. Selv fikk jeg gleden av å være en av de tre vise mennene på Slettebakken, for første og siste gang.

Nå slipper ungene å plages med dette. Skolen skal være livssynsnøytral, kanskje like greit. Det var jo dessuten de samme elevene som ble guddommelige år etter år.

– Hysj sa læreren, mens elevene sang «ære være Gud i det høyeste».

Bak i klasserommet fulgte foreldre med på dramaet som pågikk foran tavlen.

En bekjent av meg fikk tilbud om å delta i et julespill på skolen han gikk på. Han ble gledelig overrasket, for dette var første gang han ble tilbudt en slik rolle. Men det var ikke den nye Josef han skulle være, ei heller en av de vise mennene.

– Du kan jo være en av sauene på marken som gjeterne passet på, sa læreren.

Han ble en smule fornærmet og svaret kom kontant fra den unge poden:

– Sau kan du være sjøl.