Tidligere i denne spalten: Ung mann på Nordnes sent på 80-tallet blir detektiv. Stifter klubb. Får et oppdrag.

Vi var altså en håndfull gutter bare noen få år unna tenårene. Klubben vår, Spy-Tech-klubben, var en detektivorganisasjon som tok alle slags oppdrag. Etter mye grubling hadde vi hengt opp plakater i Gågaten med skolebilder av medlemmene, og hjemmetelefonnummeret til en av oss.

Da telefonen kom, hadde vi strengt mistet litt troen. Vi var bedt om å møte klienten i hennes leilighet. Hun ledet en organisasjon som hadde interesse av å finne ut mer om hva et av byens respekterte selskaper drev med, og ville at vi skulle dra til et industriområde og dokumentere det hele med et engangskamera.

Men først skulle vi treffe henne. Vi hadde jo etter hvert fått god erfaring i både sniking, lusking og spionering fra ettermiddagene på Toms hotell, så vi stilte forberedt.

P hadde med seg en nunchaco han hadde skaffet via noen som hadde vært i utlandet. M hadde lommekniv.

Da vi kom til leiligheten satt klienten i telefonen, og mens vi andre satt og ventet, lusket M seg rundt i leiligheten for å sjekke at kysten var klar.

Det viste seg at våpen ikke ble nødvendig. Vi ble utstyrt med engangskamera og en femtilapp til bussen, og dro av gårde.