Jeg har hele tiden tenkt at det kommer til å ordne seg, men nå begynner jeg å bli bekymret. Min snart tre år gamle sønn har nemlig en litt rar dialekt. Jeg lurer på om det er såkalt «østlandsk».

Det er først og fremst r-en som er problemet. For er det ikke en rulle-r jeg hører?

Jeg har prøvd å forklare han alle fordelene med skarring. Det skal for eksempel være lettere å skarre enn å rulle. Jeg har forklart at skarre-r er eksklusive greier som antagelig stammer fra Paris, kanskje til og med fra det franske hoff. Og jeg har sagt at skarre-r-en er i ferd med spre seg, og trolig kommer til å ta over hele landet. Men det har ikke hjulpet.

Kvinnen i husholdningen, som praktiserer rulle-r, sier det er min egen feil. Angivelig snakker jeg for lite, og treåringen er ikke blitt utsatt for nok skarring. Jeg har tatt dialekten for gitt.

Den feilen gjør jeg ikke igjen. Og når jeg er sammen med familiens aller yngste medlem, går kjeften i ett. Jeg har også vurdert å innføre obligatorisk skarre-øving.

Heldigvis tror jeg det fortsatt er håp for treåringen. Og her forleden hadde vi et gjennombrudd. Etter litt øving klarte han å si et ord på ganske plettfritt. Hvilket ord? «Kråkebolle», selvsagt.

Nå venter jeg spent på fortsettelsen. Men hvis dette forblir det ene ordet han kan på bergensk, får vi holde oss til samtaler om kråkeboller, sjøpølser og andre undersjøiske dyrearter.