Det står et juletre utenfor et hus på Landås. Det ligner riktignok ikke spesielt mye på et juletre lenger, men poenget er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det. Hadde jeg bare fortsatt bodd i borettslag.

Inntil for halvannen måned siden gjorde jeg det. Og etter å ha vært innom diverse kollektiv, hybler og små leiligheter i et leiemarked fullt av cowboyer, var det å kjøpe seg en borettslagsleilighet litt som å flytte hjem til mor og far.

For i borettslaget var det meste på stell. Og hvis noe ikke var i orden, kunne man bare ringe vaktmesteren.

I borettslaget var det noen som strødde salt om vinteren og klippet plenen om sommeren.

I borettslaget trengte man ikke tenke på internett, TV og lignende (det var kollektive avtaler).

Og sist, men ikke minst: I borettslaget var det i januar hvert år felles innsamling av det som en gang hadde vært juletrær.

Ok, så var ikke alt fryd og gammen.

I borettslaget fikk du som oftest kjeft dersom du turte å bruke den felles vaskekjelleren. Hvis du for eksempel hadde oversett en lodott i tørkerommet, var det krisestemning.

Og hvis du hadde glemt å slukke lyset i yttergangen etter klokken 23.00, kunne helvete være løs.

Slike ting var det mange av i borettslaget, men det var tross alt bagateller.

For nå sitter jeg her, selveier som jeg er blitt, og lurer på hva i alle dager jeg skal gjøre med det dumme juletreet.