Påskeferien er over, og mange av oss har vendt tilbake til arbeid og skole. Ferie er deilig, men gode hverdager er tross alt det viktigste siden det er flest av dem. Det kan være fint å se arbeidskolleger, skolekamerater og lærere igjen.

For meg var forskjellen minimal – jeg hadde nemlig min egen mor som hovedlærer på barneskolen! Merkelig, sier du? Kan dette ha vært lovlig, da? Vel, det ble nå slik. Min mor gjorde det klart med en gang: På skolen fikk jeg ikke kalle henne «mamma». Der var det Unni som gjaldt.

Visst var det flaut til tider. Unni var en streng lærer. Bråket vi for mye kunne hun finne på å klaske skoen sin i kateteret. Det ble en del rødming på Alversund skule på 1980-tallet. Behandlet hun meg bedre enn de andre? Nei, jeg tror ikke at mine gamle klassekamerater vil påstå det.

Den dag i dag er jeg stolt over å ha hatt min egen mor som lærer. Et av hennes mantra var at elevene var like mye verdt, om man kom fra såkalt «gode hjem» eller fra mindre ressurssterke kår. Mobbing ble slått ned på, og hun var god på å skape trivsel og å få ut det beste av den enkelte.

Å ha sin egen mor som lærer hadde neppe vært tillatt i dag. Men jeg tør påstå at både jeg og resten av klassen kom fra det uten varige mén.