**Det meste har** vært forsøkt for å få ned det skyhøye, norske sykefraværet. Kun ett tiltak er forbudt sone i norsk politikk: Å endre sykelønnsordningen.

Den er den helligste av alle velferdstjenester. Forsøkene på å endre den, har blitt møtt med massiv motstand fra de fleste fronter. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har kjempet hardt for å beholde ordningen nøyaktig som den er.

Men det finnes ingen velferdsordninger som er perfekt utformet. Sykelønnsordningen har vært mer eller mindre som i dag siden 70-tallet. Den er populær, fordi den er raus. Den har likevel noen svakheter det er på tide å gjøre noe med.

Som DN omtalte i går, svirrer det nå et forslag i Høyre om å endre sykelønnsordningen, slik at arbeidsgiverne betaler for en lengre tidsperiode. Arbeiderpartiet kom med et lignende forslag i 2006, men etter at tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla den gangen avviste det med et smell, har det ikke kommet tilbake på bordet.

Forslaget fra Høyre er langt unna å bli vedtatt: Det er høyttenkning fra internt utvalg, ledet av stortingsrepresentant Stefan Heggelund, som skal komme med innspill til partiets programkomité før neste års landsmøte. Likevel er det et skritt i riktig retning.

I dag betaler arbeidsgiveren de første 16 dagene av sykefraværet. Deretter er det folketrygden som tar hele kostnaden ved sykepengene. Dette systemet motiverer i liten grad arbeidsgivere til å forebygge langtidssykefravær.

Arbeidsgivere spiller en svært viktig rolle for å få sykemeldte tilbake i jobb: Tilknytningen til arbeidsplassen kan være avgjørende for om en sykmeldt kommer seg tilbake på jobb.

Likevel har vi en sykelønnsordning som ikke gir arbeidstakerne insentiver til å bruke krefter på å legge til rette for at langtidssykmeldte skal komme raskt tilbake. Til tross for IA-avtalen, er arbeidsgivere er en uutnyttet ressurs i arbeidet med å redusere langtidssykefraværet.

Et vektig argument mot at arbeidsgivere skal betale en større andel av sykepengene, er at det kan bli mindre attraktivt å ansette mennesker med dårlig helse. I forslaget som nå skal diskuteres i Høyre, legges det ikke opp til at arbeidsgivere skal betale mer totalt sett, men en lavere prosentsats over en lengre tidsperiode. Det bør øke sannsynligheten for at det til slutt blir vedtatt.

Høyt sykefravær er en tung økonomisk kostnad for samfunnet. Den menneskelige kostnaden ved at det er lett å falle ut av arbeidslivet og for høy terskel for å komme tilbake igjen, er likevel viktigere. Derfor er det fornuftig at arbeidsgivere beholder et større økonomisk ansvar for sine sykemeldte arbeidstakere over lengre tid.

Verken opposisjonen, LO eller NHO sablet umiddelbart ned forslaget fra Høyre. Forklaringen kan være at det er så fjernt fra å bli vedtatt at det foreløpig er helt ufarlig.

Forhåpentlig er forklaringen en annen: Kanskje er det nå mulig å ha en diskusjon om sykelønnsordningen, som ikke går på hvorvidt den skal endres, men hvordan .