Når bystyret i Bergen i dag gjør vedtak om å starte et forsøk med sidemålsopplæring fra 3. klasse, er det samtidig en klar melding til dem som forsøker å svekke nynorskens stilling på Vestlandet: Ikke prøv dere.

En samlet opposisjon står bak det offensive forslaget, som er fremmet av Venstre. Den ber mindretallsbyrådet kontakte Kunnskapsdepartementet, for å få utredet et forsøksprosjekt som skal styrke elevenes kompetanse i både hoved— og sidemål.

Det overordnede målet er å gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende, i tråd med regjeringens Sundvollen-erklæring. Å forankre forslaget så tydelig i de borgerliges offisielle målsetting, er et smart grep. Det bør gjøre det vanskeligere for departementet å si nei.

Bystyreflertallets kampskrift er et direkte tilsvar til forslaget fra Høyres representant Jacob Mæhle. Han ønsket å foreslå at Bergen gjør sidemål valgfritt på videregående skoler.

Mæhle bruker et ti år gammelt forsøk med frivillig sidemål (les: nynorsk) fra videregående skoler i Oslo som «bevis» for at tiltaket har positiv effekt. Dette er det delte meninger om.

I sluttrapporten fra NIFU, som sto bak forsøket, heter det at forsøket hadde en mild positiv effekt på elevenes nynorskkarakterer. Men samtidig hadde det ingen effekt på elevenes leseferdigheter og muntlige fremstillingsevne, og kun en «svak positiv» effekt på elevenes holdning til nynorsk.

I tillegg ble forsøket boikottet av forskningsmiljøene innenfor norskfaget ved universiteter og høyskoler, fordi de oppfattet forsøket som politisk motivert. Forsøket i Oslo er altså ikke fulgt opp og kvalitetssikret av dem som kan språkopplæring best.

Erfaringene fra Oslo er likevel nyttige. De sier blant annet at dårlig skjult forakt for nynorsk er et særdeles svakt grunnlag å gå til sidemålsreform på. Det bør spesielt det såkalte kunnskapspartiet Høyre notere seg.

I tillegg slår NIFU-rapporten fast at det finnes forholdsvis lite forskning på hvorfor ikke sidemålsopplæringen fungerer godt nok. Et forsøk med sidemålsopplæring fra 3. klasse må forberedes og følges opp i nært samarbeid med forskningsmiljøene, for å fylle opp noen av kunnskapshullene.

En av Bergens store utfordringer som regionshovedstad, er at den gjennom hele historien har inntatt en suveren og arrogant rolle overfor sine nabokommuner. Bergen er kulturelt og språklig en øy i et hav av nynorskbrukende områder, noe som har preget både kommunikasjon og konfliktnivå mellom byen og distriktene.

Å la elevene bli kjent med nynorsk på et tidligere trinn i skolegangen, kan være med på å høyne forståelsen og fjerne fordommer. Så lenge vi har to sidestilte norske skriftspråk, må det gjenspeiles i språkundervisningens innhold og faglige nivå.

Sidemålsforslaget er i tillegg en viktig nasjonal seier for «målrørsla». At Norges nest største by går i front for nynorsken, bør inspirere andre byer til å gjøre det samme.