Bergen trenger ikke et nytt forbud for å bekjempe det som allerede er forbudt.

Selv hvis annen kriminalitet er involvert, er det ikke tiggingen som bør straffeforfølges. Bergensere må stanse pengestrømmene ved å slutte å kjøpe sex og å gi til tiggerne. Samtidig må politiet trappe opp arbeidet mot menneskehandel.

Rumenske tiggere i Bergen er en del av et stort organisert nettverk. Det avdekket NRK i en Brennpunkt-dokumentar på tirsdag. Nettverket bedriver med langt mer enn tigging. Unge kvinner stjeler penger og selger sex, mens alt eller store deler av pengene havner hos bakmenn som tjener seg rike på kriminaliteten.

Umiddelbart etter dokumentaren rykket bystyrerepresentant Silje Hjemdal (Frp) ut med et krav om tiggeforbud i Bergen. Onsdag meldte Os-ordfører Marie Bruarøy (H) at kommunen vil innføre et forbud.

Bergens sosialbyråd Erlend Horn (V) avviste forslaget umiddelbart.

Byrådets valg er riktig. Et forbud mot å tigge er ikke en målrettet løsning på problemet.

Politiet har all mulighet til å gripe inn mot tyveri, hallikvirksomhet, menneskehandel og salg av narkotika. Responsen fra politikerne burde være å trappe opp politiets arbeid, ikke å innføre nye forbud.

Tigging er ikke i seg selv et problem. Ingen blir skadet av at andre sitter på gaten og ber om penger. I et fritt samfunn må det være lovlig å be om penger.

Et tiggeforbud vil først og fremst ramme dem som sitter på gaten, ikke bakmennene. Det er et skudd på feil blink.

Menneskehandel må bekjempes, også i Bergen. Fordi miljøet er så lukket, er politiets jobb vanskelig. Det er ikke mangel på lovparagrafer som lar bakmennene gå fri.

Hjemdal begrunner forslaget sitt med at et tiggeforbud vil gjøre det lettere å bekjempe annen kriminell virksomhet. Det er en svak begrunnelse. Arbeidet er ikke umulig. Bergenspolitiet har allerede lykkes med å få rumenske menn dømt for hallikvirksomhet og menneskehandel, og det uten et tiggeforbud som hjelp. Politiet i Stavanger klarte å stanse et tilsvarende miljø som drev med omfattende salg av narkotika.

Politiets førsteprioritet bør være å avdekke om kvinnene utsettes for tvang. Sammen med kommunen må de hjelpe ofrene ut av miljøet og gi dem trygghet. Bakmennene må straffeforfølges.

Dette arbeidet er altfor viktig til å bli redusert til en symbolkamp om tiggeforbud.