I april 2016 varslet en tjenestemann om en stående ordre som hindret bergenspolitiet i å gripe inn mot grove narkotikaforbrytelser. Varsleren mente praksisen var både ulovlig og kritikkverdig.

Snart ett år senere er varselet ennå ikke behandlet. Det som imidlertid har skjedd, er at Hordaland statsadvokatembeter, gjennom en såkalt inspeksjon, har frikjent politidistriktet for «regelstridige prioriteringer». Rapporten er et av flere forhold som skaper tvil om at varslersaker i politiet får en tilstrekkelig tillitvekkende og uavhengig behandling.

Statsadvokatens rapport beskriver riktignok dagens situasjon, den tar ikke for seg perioden narkovarselet viser til. Formelt sett har altså statsadvokaten sitt på det tørre. Men fordi rapporten vurderer nøyaktig samme sakskompleks, kan det oppfattes som om den tar stilling til innholdet i varselet. Det fremstår uryddig, og innbyr ikke til tillit.

Så lenge førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsens rolle og habilitet i varslersaken ikke er avklart, bør embetet avstå fra alt som ligner en realitetsbehandling.

Det er fortsatt uklart om bergenspolitiets amnesti til bakmenn og tunge kriminelle er lovlig, og hvor høyt opp i systemet denne praksisen er klarert.

Varselet er blitt sendt på kryss og tvers i justissektoren i snart ett år, uten at noen har tatt stilling til innholdet. At saksbehandlingen har tatt så lang tid, er i seg selv uheldig. De fleste involverte har dessuten egeninteresse i at varselet blir dysset ned og lagt bort. Det er i så måte underlig at habilitetsinnsigelsene fra varslerens advokat ikke blir tatt mer alvorlig.

Alle som varsler om kritikkverdige, og eventuelt lovstridige forhold, har krav på forsvarlig saksbehandling. Det innebærer at innholdet i et varsel skal vurderes av en objektiv og uavhengig instans. De som selv har vært involvert, blir kritisert, eller har interesse i utfallet, skal åpenbart ikke skal behandle en varslersak. Det handler om tillit.

Problemet er at hele justisapparatet er preget av tette bindinger. Spørsmålet er om det finnes noen med nødvendig distanse til å behandle varslersaken på en tillitsfull og uavhengig måte. Det er en problemstilling som ikke kan avfeies.

Monika-saken var en vekker når det gjelder varslervern, og det er underlig at man ikke har tatt større lærdom av den. Håndteringen av narkovarselet så langt viser at det fortsatt er tøft å varsler i bergenspolitiet.