I den viktige debatten om vaksiner er det blitt stilt spørsmål om den norske vaksineordningen er for liberal.

Et av spørsmålene som har vært diskutert, er om Norge skal gå inn for påbudt vaksinering av alle barn gjennom vaksinasjonsprogrammet. I dag er det kun et frivillig tilbud. Er det behov for en endring fra en tilbudslinje til en påbudslinje her til lands? Spørsmålet fikk fornyet aktualitet da Arbeiderpartiet nylig vedtok å gå inn for et forsøk med påbudt vaksinering av alle barn i Oslo. Det gjenstår å se om det får gjennomslag, men i mellomtiden kan det være fornuftig å se på de relevante argumentene for og imot et vaksinasjonspåbud.

Et argument for å innføre et påbud, er ganske enkelt frykten for at vaksinasjonsdekningen blir så lav at vi risikerer utbrudd av dødelige sykdommer slik som meslinger. Det er ikke mer enn ti år siden vaksinasjonsdekningen falt dramatisk. Forklaringen på fallet var forskeren Andrew Wakefields påstander om en sammenheng mellom vaksiner og autisme. Selv om denne påstanden for lengst er tilbakevist, har det bidratt til at mange er blitt skeptiske til vaksiner. I dag har vi dessuten en situasjon hvor meslinger er på vei tilbake.

Hvis vi innfører et påbud i Norge, kan det sikre at vi får en høy nok dekning til at vi opprettholder flokkimmuniteten. Argumentet for et påbud bygger altså på en variant av et føre-var-prinsipp. Her vises det gjerne til land hvor påbud sikrer høy dekning. Ungarn, Tsjekkia og Slovakia har for eksempel en dekning på 99 prosent. Man kan spekulere i hvor relevant det er å sammenligne seg med disse landene, og vi trenger grundigere studier før vi kan trekke sikre konklusjoner om sammenhengen mellom frivillighet, påbud og vaksinasjonsdekning.

Et av de viktigste argumentene mot en påbudslinje, er frykten for at et påbud skal svekke folks tillit til helsevesenet. Selv om det er vanskelig å spekulere i om det ville blitt utfallet, er det ikke usannsynlig at en del foreldre vil oppleve et påbud om å vaksinere barna sine som en urimelig begrensning av deres handlefrihet. I verste fall vil folk utvikle forakt for helsevesenet. Det er med andre ord noen negative forventede konsekvenser av et vaksinasjonspåbud som det bør tas hensyn til.

Det finnes andre, mer prinsipielle argumenter mot en påbudslinje. Ett argument er at foreldre må sikres retten til å treffe viktige avgjørelser om sine barns velferd, inkludert om de skal vaksineres eller ei. Foreldrerettigheten kan begrunnes ut fra et liberalt prinsipp om respekt for personer og deres grunnleggende friheter og rettigheter. En av liberalismens grunntanker er at individer må få lov til å leve i tråd med oppfatningene de har om hva som er godt og verdifullt, og at staten dermed bør begrense sin inngripen i individers liv. Det betyr at foreldre bør sikres en stor grad av frihet til å oppdra barna sine i samsvar med de oppfatninger de har av hva som er godt for sine barn.

Foreldre har dessuten rett til å prioritere sine barns interesser over samfunnets beste der hvor de kolliderer. Det bygger på et prinsipp om at det er tillatt for foreldre å være partiske på sine barns vegne. Et slikt liberalt prinsipp beskytter i utgangspunktet foreldres rett til å velge om barna skal vaksineres eller ikke.

Her kan det innvendes at selv om foreldre innrømmes en grunnleggende rett (og i mange sammenhenger en plikt) til å foreta valg for sine barn, slik som i spørsmål som angår barnas utdanning, så er denne rettigheten mer begrenset når foreldrenes valg også har konsekvenser for andre enn barnet selv. For eksempel kan det argumenteres for at foreldre ikke bør ha rett til å indoktrinere barna sine med dypt umoralske verdisyn, slik som oppfatningen om at noen mennesker er mer verdt enn andre. Eller at det ikke bør være tillatt for foreldre å oppdra barn til å bli mobbere — eller noe som er enda verre - oppdra dem til å bli terrorister.

Vaksinasjon tjener som kjent to formål: Den beskytter den som får vaksinen, og den bidrar til flokkimmunitet. Vaksinasjon er derfor ikke en privatsak, og flokkimmunitet er ikke et privatgode, men et fellesgode som vi alle nyter godt av og som vi har et felles ansvar for å ivareta.

Kostnaden ved å bidra til dette fellesgodet er også lav fordi risikoen for bivirkninger av vaksinen er lav, og kostnaden bæres uansett likt av alle. Et tilsvarende argument kan brukes til å forsvare at vi har en plikt til å betale skatt og til å følge trafikkregler.

Det er moralsk galt å ikke ta de nødvendige skritt for å forhindre mulig skade på andre.

Et annet argument for at foreldre ikke har rett til å nekte vaksinasjon av barna sine, tar utgangspunkt i plikten til å beskytte det vi kan kalle «sårbare grupper». Det er et faktum at noen mennesker selv er ute av stand til å skaffe seg individuell immunitet gjennom vaksinasjon, som veldig unge, gamle eller syke. Denne gruppen bidrar ikke selv til flokkimmunitet, men nyter godt av fordelene ved dette fellesgodet. De som nekter å vaksinere barna sine, viser derfor indirekte mangel på respekt for sårbare grupper. Det er moralsk galt å ikke ta de nødvendige skritt for å forhindre mulig skade på andre.

En rimelig konklusjon er derfor at argumentene som bygger på foreldrerettigheter, ikke gir en tilfredsstillende begrunnelse for at det er tillatt for foreldre å nekte vaksinasjon av barna sine. Det er imidlertid tungtveiende moralske argumenter mot at det er tillatt for foreldre å nekte slik vaksinasjon.

Fra et liberalt ståsted kan et påbud forsvares dersom det ikke representerer en utilbørlig paternalistisk inngripen i folks liv. Påbud om bilbelte og motorsykkelhjelm er eksempler på enkle tiltak som ikke innebærer en stor inngripen i folks frihet, og som beskytter deres interesse i å unngå skader. Det er dessuten samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi færre dør og må på sykehus. Noe tilsvarende kan muligens sies om et vaksinasjonspåbud.

Tilbudslinjen i Norge baserer seg altså på frivillighet. Selv om man må søke fritak fra ordningen, stilles det ingen krav om begrunnelse fra foreldre som ikke ønsker å vaksinere barna sine. Vi bør antagelig endre regelverket noe. Det bør strammes inn ved å kreve en begrunnelse for å søke fritak fra vaksinasjon. I USA tillater man religiøse begrunnelser for fritak. I Norge bør det som en hovedregel kun være mulig å søke fritak fra vaksinasjon på medisinsk grunnlag og ikke på vitenskapskritisk, religiøst, antroposofisk eller filosofisk grunnlag. For eksempel holder det ikke, som noen gjør, å hevde at sykdommer er noe «naturlig» som barn har godt av. En slik innstramning av regelverket vil i praksis innebære et indirekte påbud, og begrunnes med behovet for å sikre høy vaksinasjonsdekning for å unngå utbrudd av farlige sykdommer som meslinger.

Teksten bygger på et innlegg først publisert på bloggen politiskfilosofi.no.