Tom Knudsen.

**I Europa** er det knapt noe sted der folketallet øker så raskt som i Hordaland og særlig i Bergen. Da holder ikke dagens veistandard, kollektivtilbud eller kommunegrensene fra 70-tallet.Vi må skape større og mer slagkraftige kommuner som får fart på planlegging og bygging av boliger, kollektivtransport og raskere klargjøring av nye arealer for næringslivet.

Det krever store politiske løft for å sikre velfungerende bo— og arbeidsmarkedsregioner fremover.De må tiltrekke seg kompetent arbeidskraft og større investeringer i næringslivet.

På midten av 1800-tallet bodde om lag ti prosent av befolkningen i Norge i tettbygde strøk.I dag er andelen åtte ganger så høy.Vi skiller oss ut fra mange andre land ved at en større del av vekstkraften og utviklingen i næringslivet er knyttet til forvaltningen av naturressurser - særlig langs kysten og at vi bor ganske spredt.Det gjelder også for byregionene. Utfordringene er dermed ikke først og fremst reelle plassproblemer, men flaskehalser og mange motstridende hensyn innenfor byregionene.

Den offentlige innsatsen for samfunnsbygging har historisk vært preget av fragmenterte beslutninger med bevilgninger og vedtak rundt enkeltprosjekter. Lokale perspektiver har ofte stått i veien for større regionale muligheter. Ambisjonene har også inntil nylig vært for puslete for investeringer i nødvendig infrastruktur.

Realisering av større bo- og arbeidsmarkedsregioner må være sentrale byggeklosser frem mot 2040. Det gir grunnlag for innovative regioner gjennom kobling av ulike næringsmiljøer og kunnskapsklynger.

Vi er plassert i utkanten av Europa, og det gir våre bedrifter ulemper med tanke på avstand. For næringslivet er det særlig viktig at samferdselsløsningene binder oss sammen, utvider regionene og knytter oss til resten av Europa. Samtidig er byene sentrale knutepunkter for transport av både gods og personer i byene og utover landet.

Folketallet i Norge vokser kraftig.Vi kan nærme oss syv millioner i 2040. Nasjonalt må det bevilges totalt 1100 milliarder kroner til investeringer i vei og jernbane de neste 25 årene. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på minst 45 prosent i forhold til i dag.

Ingenting er viktigere enn bygging av et fergefritt E39 som binder hele Vestlandet sammen.Vegdirektoratet planlegger nå en firefelts motorvei på hele strekket Bergen-Stavanger.Det er svært lovende.

For regionen er ny E16 mellom Bergen og Voss helt vesentlig sammen med et nytt Sotrasamband som vil utvide bo— og arbeidsmarkedsregionen rundt Bergen.Stord og Voss kan på mange måter bli nye forsteder for Bergen.

I dag preges inn- og utpendling av ineffektive transportsystemer, høy privatbilbruk og store klimautslipp. Bergen er blant norske byer som venter en befolkningsvekst på over 30 prosent frem til 2040.Det betyr om lag 140.000 flere i området. Det vil skape kork, køer og kaos som rammer bedriftene og alle andre.Derfor er Bybanen så viktig med utbygging av en ny trasé til Haukeland universitetssykehus-Minde-Fyllingsdalen. Det vil knytte sammen sentrum, arbeidsplasser ved Haukeland og Minde og boområder som Fyllingsdalen.

De siste 10- 15 årene har boligbyggingen ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Når tilbudet av nye boliger over tid ligger lavere enn etterspørselen, får vi et udekket boligbehov. Boligmangel virker både pris- og lønnsdrivende. Økte boligpriser i sentrale områder kan smitte over på lønnskravene nasjonalt. I så fall vil det ytterligere svekke vår konkurransekraft mot handelspartnere.

Vi trenger derfor en mer målrettet boligpolitikk, som i større grad er innrettet mot de pressområdene hvor boligbehovet er størst. For å holde tritt med befolkningsveksten, må det bygges 3000 nye boliger i Hordaland og 1200 boliger hvert år i Bergen.

Det er lettere for større og sammenslåtte kommuner å sørge for nok boligtomter som gir en raskere boligutbygging kombinert med infrastrukturutbygging. I Næringslivets Økonomibarometer svarer en av tre av våre bedrifter at kommunene i deres region i liten grad samordner boligbygging og infrastruktur. Kun åtte prosent svarer at de er fornøyd med samordningen. Byggenæringen er minst fornøyd.

Befolkningsendringer, endringer i næringsstruktur, oppgaveomfang og utviklingen i teknologi og infrastruktur har for lengst sprengt de formelle rammene for kommune- og fylkesinndelingen. Bedre kommunikasjonsmåter har også redusert mange ulemper som skyldes avstand. Byregionene er i dag som hovedregel flerkommunale. De omfavner et stort omland med stor inn- og utpendling.Der fjelloverganger og fjorder tidligere var naturlige skiller mellom kommuner, har tunnel- og brobygging skapt nye samhandlingsmønstre og muligheter. Det gjelder i særlig grad i vår del av landet.

N HO Hordaland ønsker en konstruktiv debatt om hvordan det nye kommunekartet kan se ut.Som et forslag har vi tegnet opp de kommunene rundt Bergen som vi mener det er naturlig å slå sammen.Disse kommunene utgjør etter vår mening en naturlig felles bo— og arbeidsmarkedsregion.En sammenslåing vil gjøre det lettere å planlegge arealer for nye boliger, bedrifter og nye kollektivtilbud. Areal-, bolig- og transportpolitikk blir altså sett i sammenheng.Større kommuner styrker fagmiljøene, gir en mer effektiv saksbehandling og gjør kommunene til en mer kompetent medspiller for næringslivet.

Dette blir tema på NHO Hordalands Årskonferanse 22. april.