Vi er mange som gleder oss til årets vinter-OL. Snart sitter tusener av nordmenn klistret til TV-apparatene. Vi er best i verden, og elsker vinteridrett. Siden 1924 har Norge tatt 303 medaljer i vinter-OL, og hele 107 av dem er gull. Vi har flest gull, flest sølv og flest bronse av alle nasjoner. Forventningene til norske medaljer bør derfor være store, men dessverre handler årets olympiske leker mer om medaljenes bakside enn noe annet.

Prestisje for Putin

Det er Russland som har fått æren av å arrangere disse tradisjonsrike lekene som begynner om en måned.

Landet har aldri tidligere arrangert vinter-OL, og ønsker å fremstå som «best i klassen». Mye står på spill, særlig for landets president Vladimir Putin. Russland investerer rekordhøye 300 milliarder kroner i disse lekene, ti ganger mer enn et eventuelt OL i Oslo er beregnet til å koste. Her skal verden komme sammen og forenes i den rette OL-ånden. Russland skal sole seg i glansen av et vellykket arrangement som styrker landets internasjonale prestisje.

Arbeidere uten lønn

Putin ønsker naturligvis ikke oppmerksomhet rundt Sotsji-OLs skyggeside. Det er nemlig et OL til enorme summer, bygget av mennesker uten verdi. Deres rettigheter bryr man seg ikke om, men kun å få bygget ferdig anlegget i tide. Martin Paulsen, som har studert språk i Russland og er med i forskergruppen The Future of Russian ved Universitet i Bergen, forteller om de triste forholdene til de som har bygget OL-anleggene.

Russland har regler for arbeidsinnvandring, med krav til visum og arbeids— og oppholdstillatelse. Men dette er sjelden på plass, derfor er denne gruppen her illegalt og det gjør dem ekstra sårbare. Til tross for løfter fra arbeidsgiver uteblir lønningene og de som klager blir truet med hjemsendelse.

I tillegg til vanskelige arbeidsforhold, blir de jevnlig angrepet av grupper med nynazister og fascister. Arbeidsinnvandrere fra Kaukasus og Tsjetsjenia omtales som «svartinger», og blir utsatt for rasisme. Fremmedfrykten, hatet og rasismen er stor. «Russland for russere» og «Hvit makt» er noen av slagordene som ble brukes.

Mange blir sjokkert av den rekordhøye prisen på 300 milliarder kroner. Hvordan lekene kan koste så mye, henger nok sammen med korrupsjonsproblematikken, ifølge Paulsen.

Homorettigheter

Arbeiderpartipolitikeren Håkon Haugli har flere ganger adressert homofiles rettigheter i Øst-Europa, og har i tillegg jobbet med saken i Europarådet og på Stortinget. Etter korrupsjonsskandalen i OL i Salt Lake City, debatten om demokrati i forbindelse med OL i Beijing, og høyere forventninger til å ta miljøhensyn, har IOC satt korrupsjon, demokrati og miljø på agendaen, noe Haugli mener er bra. «Men er det viktigere at drikkekoppene er av papir og ikke plast, enn at mennesker får være seg selv?» spør han.

Paulsen sier at vi heller må støtte og hjelpe de russiske organisasjonene. De som blir rammet av disse lovene, er de unge som ikke får tilgang på informasjon. Som ung trenger man hjelp til å forstå betydningen av legning, og hjelp til å forstå sine egne følelser.

En ung, russisk gutt kom ut for foreldrene sine som homofil, det resulterte i at de sendte ham på en avrusningsklinikk.

I Norge har det skjedd mye på 20- 30 år. Leser man russiske blogger, er det som å se Norge på 60-tallet. Da skjønner vi også viktigheten av det arbeidet som er gjort. I Russland får du ingen hjelp, støtte eller info fra leger, lærere eller andre. I stedet får man bare høre at det er noe galt med deg. Mye viktigere enn at vi får gitt uttrykk for vår kritiske røst og frustrasjon, er at vi hjelper de som har dette viktige arbeidet.

Nærmest unntakstilstand

Mange ville nok synes at det hadde vært en opplevelse å få med seg et idrettsarrangement som vinter-OL. Jeg skjønner likevel godt de som ikke har lyst eller tør å dra til Russland og løse billett til et OL betalt av korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. Terroren de siste ukene har gjort at arrangøren nå er så redd for sikkerheten at det nærmest er unntakstilstand i Sotsji-området.

Kombinertutøver Magnus Krogh sa nylig til NRK at han tror OL blir en folkefest, og at verken publikum eller deltakere blir preget av slike aksjoner. Jeg tror han tar feil. La oss heller ikke glemme den skammelige behandlingen Russlands homofile befolkning har blitt utsatt for i det siste.

Boikott er feil løsning

I 1980 var det mange nasjoner som valgte å boikotte sommer-OL i Moskva. Er det løsningen for dette OL også? Det tror jeg ikke. Når slike land er vertsnasjoner, gir det en unik mulighet til å påvirke. Men her har vi feilet, sier Haugli. Med tanke på menneske- og homorettigheter, er et OL i Russland det beste som kunne skjedd. Landet har ikke hatt noe debatt om dette temaet. Det har stort sett vært en vestlig diskusjon. Når Putin forklarer disse lovene som et verktøy for å «beskytte barn», reagerer de fleste med et skulderknekk. Taushet er verre enn debatt, mener Haugli.

Heldigvis finnes det et lys i tunnelen. Det lyset kommer gjennom Internett og teknologi.

Den russiske staten har TV-monopol, og har brukt dette bevisst. De har vist frem Putin som en sterk leder. Men nå øker internettbruken og mennesker blir mer informerte.

Menneskerettigheter på dagsordenen

Debatten går om hvorvidt Norge skal ha OL i Oslo 2022. Hvis det blir tilfelle håper jeg vi benytter den muligheten til å være det motsatte av det Russland er. Nemlig et OL som også handler om menneskerettigheter. Det er fortsatt tid til å vise hva vi mener om behandlingen av Russlands sivilbefolkning. OL i Russland kan brukes til å få til en bedre hverdag for dem som i dag er underlagt noen av verdens strengeste regler. Her har IOC et ansvar. Hvis vi kun skal fremme én interesse internasjonalt, så bør menneskerettigheter og likhet for alle stå øverst.

La oss håpe at menneskerettigheter settes på dagsordenen, og at vi her hjemme kan glede oss over våre OL-medaljer og ikke bare gremmes over deres bakside.