Marie Alming

Kanskje begynte det med moren min, som for ikke så lenge siden spurte meg om hvorfor de unge kvinnene på Tøyenbadet ikke dusjet nakne lenger, selv med skilt som sier at det er påbudt å vaske seg grundig uten badeklær før man går i bassenget.Kanskje begynte det med turen til Island i 2007, der det var forbudt å ta med mobiltelefoner inn i garderoben på de offentlige badene, for å forhindre at flere ungdommer ble ufrivillig tatt bilde av og offentliggjort nakne på internett. Kanskje var det den godt voksne kvinnen i Danmarks Radio som i fjor sendte inn bekymringsmelding om at den unge garden ikke lenger har tilgang på naturlige, normale kropper, men bare får se retusjerte eller seksualiserte kropper i mediene.

Uansett så lagde jeg følgende nyttårsforsett for meg selv i år: I sommer skal jeg være naken. Og det er ikke et privat forsett. Det er meget, meget offentlig. Men hvorfor er det ubehagelig?

Blir ikke sjokkert

Marta Breen skriver i «Født feminist» om TV-serien «Girls», som har provosert folk ved å vise nakne jentekropper som er noe utenom det vi vanligvis får servert. Breen sier hun falt i staver da hun først så serien, og siterer Ingrid Olava, som også ble paff første gang hun la øynene på Lena Dunham. Jeg har også sett Dunham lufte valpefettet sitt, men jeg har aldri blitt sjokkert. Der er en kvinnekropp, har jeg tenkt. Den er ikke lik min egen, men jeg gjenkjenner den likevel som en kvinnekropp. Hvorfor skulle en naken kropp kunne provosere?

«Unge kvinner har sluttet å gå toppløse på stranden, og skolene rapporterer om at stadig færre dusjer nakne etter gymmen», skriver Breen videre om generasjonen jeg tilhører. Jeg kan ikke svare mamma når hun spør hvorfor «mine egne» nekter å være nakne lenger. Det finnes mange nok unnskyldninger for det, å være redd for at noen skal ta nakenbilder av deg og spre dem er sikkert god nok grunn for mange. Men kan det også være at vi er redde for at folk skal bli provosert over vår normale kropp? Provosert over at vi viser oss frem?

Klær som skalkeskjul

At kroppen, og særlig kvinnekroppen, er utsatt, er en lekse jeg lærte tidlig. I hele min oppvekst har jeg kunnet lese om triks jeg kan ta i bruk for å skjule kroppens mangler. Jeg er indoktrinert med tanken om at jeg er født feil, og at det gjelder å jukse for å overbevise andre om at det ikke er tilfelle. Klær er dermed et enkelt skalkeskjul for et dyperegående problem.

Jeg er indoktrinert med tanken om at jeg er født feil

SV-politiker og naturist Lars Egeland holdt tidligere i sommer et foredrag om naturisme på Høgskolen i Oslo og Akershus, og han nevnte et paradoks: Dagens ungdom ser mer pornografi enn noensinne, men frykter nakne kropper i virkeligheten. Breen tror gjemmingen av kroppene kommer av et stadig dårligere selvbilde hos ungdom, «fordi de daglig eksponeres for perfekte idealkropper i media». Hun viser også til hvordan pornokulturen er med på å skape forventninger til kropp og sex som er vanskelig å innfri i normale forhold.

Overseksualisert kropp

Den nakne kroppen er ikke bare unormal, den er også overseksualisert. Og den overdrevne seksualiseringen er et problem. Så klart kan nakenhet ha noe med sex å gjøre, men å tro at ethvert blottlagt lår innbyr til samleie vil være ekstremt farlig.

Jeg gikk noen runder med meg selv da jeg som student begynte å ta i bruk svømmehallen på treningssenteret til studentsamskipnaden. Noe eller noen hadde lært meg at det ikke var risikofritt å sprade rundt naken i et offentlig bad. Våre sjokkartede opplevelser av Dunhams kropp viser at det bare er visse typer kropper som «får lov» til å være nakne. Kroppens jantelov sier: Du skal ikke tro at du er verdt å vise frem. Vil folk tro at jeg er altfor fornøyd med min egen kropp hvis jeg ikke viser noen tegn til å dekke den til i garderoben? Burde jeg ha innsett at jeg er for stygg til å blotte meg selv for andre?

Jeg bestemte meg til slutt for at det er min egen velfølelse som er viktigst. Jeg liker faktisk kroppen min, og har ikke lyst til å unnskylde det. Ofte tenker jeg på en sang av Regina Spektor, der hun sier: «I’ve got a perfect body, ‘cause my eye lashes catch my sweat». I tillegg har jeg forstått at å unnskylde kroppen min ikke har noen hensikt. Å skjule den gjør ikke at jeg får et bedre forhold til mitt ytre, snarere tvert imot. Jeg tror heller ikke at mer nakenhet i seg selv kan kurere all kroppsgruff vi har samlet opp, og automatisk gi oss et sunnere kroppsideal. Men det motsatte, mindre nakenhet, kan skade.

En frihetsfølelse

Nyttårsforsettet mitt står ikke alene. Den Norske Turistforening satte ved et «uhell» i gang en nakenkampanje, der turelskende folk tar nakenselfies med ofte storslått natur i bakgrunnen. Ingvild Marstein Olsen og to venninner er på en rundtur i verden der de tar bilder av seg selv toppløse på stedene de besøker, og har nå tusenvis av følgere på Instagram og Facebook. Kjønnsforsker Sanna Sarromaa etterlyste i vinter nakne, vanlige kropper i et debattinnlegg i VG. Kanskje var det derfor avisen etter hvert begynte artikkelserien de kaller «Kroppen min», der helt vanlige kvinner og menn i de aller fleste aldre stiller opp i Evas og Adams drakt.

Frihetselementet i «ingen lekser» kan all skoleungdom kjenne seg igjen i. Den samme friheten finnes i nakenheten

«Jeg gjør det fordi jeg føler meg fri», sa Lars Egeland til NRK P2 da de spurte ham om hvorfor han var naturist. Den samme friheten vi finner i diktet «Sommerøya» av Inger Hagerup, der «ingen lekser» og «ingen klær» er koblet sammen. Frihetselementet i «ingen lekser» kan all skoleungdom kjenne seg igjen i. Den samme friheten finnes i nakenheten. Det er et fritak fra hold-in-strømpebukser, merkeklær, slankepress, dårlig samvittighet og seksualisering.

Naken sommer

Det går ikke an å fortelle folk at de skal være nakne, det er et valg de selv må ta. Foreldre kan være nakne med barna sine, og lærerne kan fortelle elevene at de skal dusje etter gymtimen. Men bortsett fra det må folk komme til erkjennelsen på egen hånd. I så måte er nakenhet et privat anliggende. Jeg gjør mitt forsett offentlig fordi mangel på nakenhet er blitt et samfunnsproblem. Jeg vil ta tilbake kroppen, og legge fra meg leksene som har lært meg å være misfornøyd, og legge fra meg klærne som skjuler det jeg er misfornøyd med.

I sommer skal jeg være naken.