Kan jeg få lov til å teste deg for hiv?I starten av hivepidemien var det uklart om hiv kunne smitte på andre måter enn ved sex, sprøytedeling og blodoverføringer. Man spekulerte i smittemåter, alt fra kyssing til myggstikk. Frykt for å dele bestikk og drikkeglass og bekymring for vanlig sosial omgang med hivpositive ble en stor ekstra byrde for mange av de som var rammet.

Gjort en helhjertet innsats

I norsk helsevesen, inkludert på Haukeland sykehus, var tenkning rundt hiv blant argumentene for å bygge av isolasjonsrom på 1990-tallet. Et av argumentene var at hiv-positive er mer utsatt for tuberkulose, som kan smitte gjennom luften. Vårt inntrykk er at helsepersonell på Haukeland og ellers i Norge har gjort en helhjertet innsats siden starten av epidemien, og i stor grad har styrt klar av hysteriet som omga hiv. Likevel hører vi fremdeles enkelthistorier fra pasienter som merker at de blir behandlet annerledes av helsepersonell og får en «kald skulder» når de opplyser at de er hivpositive. Dette tyder på at det fremdeles trengs holdningsskapende arbeid i helsevesenet.

Tilbakeslag for homobevegelsen

Hiv ble først oppdaget i USA i 1981, etter at helsemyndighetene hadde merket økt forekomst blant homofile og sprøytenarkomane av to sjeldne sykdommer: en uvanlig hudkreft, og en type lungebetennelse som vanligvis kun angriper alvorlig immunsvekkete pasienter. Hivepidemien var et tilbakeslag mot homobevegelsen og dens arbeid utover syttitallet for å bedre livssituasjonen for homofile. De som av ulike grunner var mot homofil frigjøring fikk vann på møllen og argumenterte at hivepidemien var Guds eller naturens måte å straffe de som lever «unaturlig». Enkelte religiøse ledere mente det var bra at hiv tok livet av de homofile og at det ville stoppe epidemien. De homofile i Norge så tidlig alvoret i både sykdom og stigma, og var også raskt ute med å ta affære og beskytte seg mot smitte. I senere år etter at tilgjengelig behandling har gjort sykdommen mindre farlig, har det vært tendens til økende smitte i denne gruppen.

De som av ulike grunner var mot homofil frigjøring fikk vann på møllen

Epidemien hadde forskjellig ansikt i ulike land. Mens hiv ble kjent som en homopest i USA og Vest-Europa, ble sprøytenarkomane utsatt i Øst-Europa og prostituerte hardt rammet i en del asiatiske land. Felles for disse samfunnsgruppene var at de allerede var stigmatiserte før epidemien, og at de fikk det verre etterpå. Afrika var unntaket. På kontinentet der to tredjedeler av de 35 millioner hivpositive i verden bor, spredde hiv seg hovedsakelig ved heteroseksuell smitte. I mange afrikanske samfunn er det sterke kulturelle motforestillinger mot homoseksualitet, og nytten av forebyggende tiltak for risikogrupper uteblir dermed. Selv viktige internasjonale medisinske tidsskrifter ville i starten ikke ta alvorlig de første forskningsrapportene om viktigheten av heteroseksuell hivsmitte i Afrika. Tanken om hiv som en homopest har trolig forsinket forebyggende tiltak i Afrika og kostet mange liv.

Blant fagpersoner har kultur og tradisjon fått mye av skylden for spredningen av hiv i Afrika

Konspirasjonsteorier blomstret

I perioden før effektiv behandling ble tilgjengelig blomstret konspirasjonsteorier, blant annet om at hiv skulle ha blitt utviklet i vestlige laboratorier for å ta knekken på afrikanere. Blant fagpersoner har kultur og tradisjon fått mye av skylden for spredningen av hiv i Afrika, inkludert flerkoneri og tradisjonen med enkearv, der enker etter menn som dør blir arvet av avdødes bror. Mennesker fra et helt kontinent har følt seg uthengt som promiskuøse. Selv om mannlig omskjæring gir en viss beskyttelse mot hivsmitte, kan tradisjonelle omskjæringsseremonier medføre risiko for hivsmitte der samme kniv blir brukt på mange barn.

Redder liv

Fra den første hivmedisinen kom i 1987, skulle det gå nesten ti år til vi hadde kombinasjonen av tre medisiner som ga varig kontroll over viruset. Vi var vitne til den nærmest mirakuløse effekten medisinene hadde på pasientene på Haukeland fra midten av 1990-tallet og i Afrika fra midten av 2000-tallet. Plutselig kunne vi redde pasienter som tidligere svant hen i avmagring og døde av sopp— og virusinfeksjoner, tuberkulose, uvanlige kreftformer og skremmende tilstander som hiv-demens. I løpet av måneder styrker behandlingen immunsvaret slik at man ikke lenger blir syk, og vi kan holde pasientene i god form på ubestemt tid.

I løpet av måneder styrker behandlingen immunsvaret slik at man ikke lenger blir syk

Mens norske pasienter vendte seg til å leve med hiv uten symptomer og i full jobb, hindret de høye medikamentkostnadene (ca. 100.000 kr i året) tilgang til behandling i utviklingsland og millioner døde. Det hersket panikkstemning, og folk flest ville ikke engang teste seg. Etter stor innsats fra aktivister ble medikamentkostnader kraftig redusert og ble tilgjengelig også i Afrika fra 2004. Per i dag er omtrent 10 millioner, det vil si en tredjedel av pasientene som trenger det, på behandling, inkludert rundt 7 millioner afrikanske pasienter. Skeptiske røster var bekymret for om storskala hiv-behandling til millioner av trengende pasienter i Afrika ville føre til økt smittepress og utvikling av virus som var motstandsdyktige mot medisiner. Disse motforestillingene er blitt gjort til skamme i ny forskning, som viser at å gi hivbehandling reduserer smitterisikoen kraftig, og at hivpasienter i fattige afrikanske land følger opp behandling like bra som her.

Villige til å ta sjanser

En ny utfordring i dag er at risikogrupper nå oppfatter sykdommen som mindre alvorlig og er villige til å ta større sjanser. Manglende oppmerksomhet om sykdommen gjør at vi fremdeles oppdager alvorlige tilfeller med langtkommet hiv blant heterofile menn, unge kvinner og andre som ikke tilhører de klassiske risikogruppene. Fremdeles, etter 15 år med tilgang til svært effektiv hiv-behandling, erfarer vi at langt de fleste hivpasienter fra både inn— og utland ikke ønsker å være åpen om sykdommen. Flertallet lever i ensomhet med diagnosen og mange blir deprimerte, særlig i den første tiden etter man får diagnosen. Vi som arbeider med hiv opplever at mange av disse problemene kan forebygges ved å komme tidlig på banen med informasjon om at vi nå ser på hiv som en kronisk tilstand på linje med diabetes og høyt blodtrykk. Hiv er en sykdom man kan leve fint med om man følger opp behandlingen.