Vi kjenner fakta. Vi blir mange flere eldre, og vi lever lenger. De fleste er spreke, ressurssterke og aktive. Samtidig vet vi at med økende alder vil flere bli skrøpeligere og trenge omsorgstjenester. Dagens løsninger er utilstrekkelige i møte med de demografiske utfordringene innen helse og omsorg. Teknologi og innovasjon må være en del av morgendagens løsninger. Det er på høy tid at næringsliv og kompetansemiljø på Vestlandet forener seg.

Mange har pekt på at ungdomsgenerasjonen fra 1968 vil ha klare meninger om hvordan de ønsker at samfunnet skal tilrettelegge for deres alderdom. Nå må samfunnet anerkjenne og etterspørre ressursene og talentene som den store bølgen av 68-erne representerer.

**Les også:

**

I følge FNs helseorganisasjon WHO må verden gjøres mer eldrevennlig, slik at eldre kan leve aktive og selvstendige liv også i meget høy alder. Aktiv aldring defineres som prosessen med å optimalisere mulighetene for god helse, trygghet og deltakelse i samfunnslivet etter hvert som folk eldes.

Satsing på velferdsteknologi er nasjonalt forankret. Velferdsteknologi brukes som fellesbegrep for tekniske løsninger og produkter som har til hensikt å forsterke og støtte brukernes trygghet og sikkerhet, og gi mulighet for aktiv deltakelse i samfunnet. Målet er at teknologien skal bidra til å øke personers selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort.

Velferdsteknologiske prosjekter pågår i flere norske kommuner. Erfaringer så langt viser at overgang fra prosjekt til vanlig drift forutsetter at kommunene samtidig satser på innovasjon i tjenestene. Ved Høgskolen i Bergen har kompetansemiljøer innen teknologi, helse og omsorg begynt et spennende samarbeid med kommuner om tjenesteinnovasjon for eldre. En satsing på dette vil ha internasjonalt potensiale, og kan bli en innbringende industri. Men vi trenger flere kloke hoder og ulike kompetanser fra nærings— og samfunnsliv for å skape det løftet som trengs.

Norge bør ha særlige forutsetninger for å utvikle og eksportere innovative løsninger. Den norske velferdsstatsmodellen er internasjonalt anerkjent. Vi har flere og bedre utdannede ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene. Den generelle teknologibruken i samfunnet er høy. Gode strukturer for kunnskapsutvikling og -implementering i tjenestene er på plass gjennom etablering av fem regionale sentre for omsorgsforskning, samt et utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i hvert av landets fylker.

Bergen har lang tradisjon i å rette blikket utover. Dette er like viktig i innovasjons- og utviklingsarbeidet for å møte utfordringene med en aldrende befolkning, som det er og har vært i skipsfart, fiske, olje og varehandel. Vi trenger impulser fra omverdenen for å utvikle løsninger tilpasset våre behov og våre samfunn. Vestlendingene må kombinere skaperkraft, kompetanse, klokskap, stahet og ressurser i jakten på gode og bærekraftige løsninger.

Mange personer med erfaring fra innovasjon og nyskaping i oljesektoren har for tiden ledig kapasitet. Vi ønsker at deres kreativitet og kompetanse kanaliseres mot å finne nye løsninger i eldreomsorgen. Problemstillingene er sammenlignbare - hvordan kan teknologi bidra til smartere og mer effektive arbeidsprosesser? Vi ønsker oss en Vestlandets tenketank hvor pensjonister, fagfolk, næringsliv og politikere jobber med innovasjon og teknologiutvikling som kan bidra til aktiv aldring og aldersvennlige kommuner.

Vaksdal kommune har valgt å gå for en helhetlig, integrert satsing på teknologi for å møte eldrebølgen. Det er både faglig og politisk forankret, og penger er bevilget. Prosjektet «Meistring og deltaking - heile livet» er et godt eksempel på ønsket satsing på fremtidsrettede og gode omsorgstjenester med bruk av teknologi. Her planlegges det både et ressurssenter for demens med en egen «minibygd», og et helsehus med en brukerlab der innbyggerne kan teste ut og lære å bruke teknologi i hjemmet. Forebygging og rehabilitering er mål for hele tjenesten.

Sammen med Høgskolen i Bergen jakter vi på moderne teknologi og innovative løsninger som kan støtte opp om aktiv deltaking og mestring gjennom ulike livsfaser. Både teknologi og tjenesteinnovasjon er avgjørende for å lykkes.

I Stavanger-regionen har næringslivet og Lyse energi tatt en aktiv posisjon og dannet et «Smartcarecluster», blant annet med støtte fra Innovasjon Norge. Vi savner tilsvarende engasjement fra bedrifter og gründere på vår del av Vestlandet. Dessuten må alle Vestlandsfylkene samarbeide skal vi bli sterke nok.

Les også:

Etter valget har store deler av Vestlandet fått nytt mannskap, med Arbeiderpartiet i spissen. I valgkampen oppfordret Jonas Gahr Støre kommunene til å satse tungt på kompetanse og teknologi i eldreomsorgen. Ifølge Støre ville Arbeiderpartiet løfte kvaliteten på tilbudet til alle landets eldre gjennom en styrket og målrettet innsats på kompetanse, kapasitet, rekruttering og velferdsteknologi. Et konkret tiltak var å opprette en tilskuddsordning på 200 millioner kroner pr. år i fire år for å få fart på utvikling og velferdsteknologi. Nå håper vi det nye politikermannskapet i kommunene følger opp.

Stavanger har forstått det. Nå må resten av Vestlandet komme på banen.

Vi står klare til å samarbeide med de som ønsker at Vestlandet skal styrke sin posisjon på dette feltet. De som først satser stort på å utvikle fremtidsrettede løsninger for å leve og eldes godt, har hånden i honningkrukken. Ingenting bør stoppe Vestlandet for å ta denne posisjonen.

Skal vi bli sterke nok må vi samarbeide. Politikerne må spille på lag med gründere, næringsliv og fagmiljø. Lokale politikere må forstå viktigheten av å satse på innovasjon i eldreomsorgen. Dersom kommunene skal klare å møte morgendagens utfordringer i eldreomsorgen, må det handles nå.