**I motsetning til omskjæring** av jentebarn, som for lengst er kriminalisert som kjønnslemlestelse, har det vært en tendens til å bagatellisere inngrepet på guttebarn.

Omskjæring av gutter er et kirurgisk inngrep som innebærer at forhuden løsnes fra penishodet for å klippes av og fjernes. Det er et smertefullt inngrep som foretas med lokalbedøvelse. Det kan, foruten smerte, forekomme komplikasjoner under og etter inngrepet.

Blødning, infeksjoner og skader er kjente akutte komplikasjoner. Omskjæring kan, i ytterste konsekvens, føre til total ødeleggelse av penis. Dødsfall har forekommet internasjonalt — og i Norge.

Geir_Kjell_Andersland_sort.jpg

I en tankevekkende artikkel i tidsskriftet til Jødisk Museum i Berlin 8.13. gjennomgår den jødiske kritiker og redaktør Toby Lichtig en rekke tilfeller av mislykket omskjæring med dødelig eller svært helseskadelig utgang. Lichtig er selv omskåret, men nektet å la sin sønn bli det.Omskjæring:

Norsk barnelegeforening , Landsgruppen av helsesøstre i Norge, Norsk barnekirurgisk forening, Sykepleierforbundet, Barnesykepleierforbundet og Rådet for legeetikk har alle gitt uttrykk for at å skjære frisk hud av et friskt barns sensitive kroppsdel uten medisinsk grunn er i strid med medisinsk-etiske vurderinger.

Etter min vurdering er dagens omskjæringspraksis også i strid med flere av bestemmelsene i barnekonvensjonen:

Omskjæring:

**Hensynet til barnets** beste skal være overordnet andre hensyn (artikkel 3).

Barnet skal sikres anledning til å bli hørt i alle forhold som gjelder barnet, og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Konvensjonen fastsetter ingen nedre aldersgrense (artikkel 12).

Myndighetene pålegges å sikre at barn ikke blir diskriminert, det være seg på basis av rase, farge, kjønn, språk eller religion (artikkel 2).

Alle barn har rett til å oppnå den best mulige helsestandard, og i samme bestemmelse forpliktes myndighetene til å iverksette effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er helseskadelig for barn (artikkel 24).

Ulovlig registrering av rituell omskjæring:

Endelig nevner jeg at den nye Grunnloven §104, som inneholder de mest sentrale bestemmelsene i barnekonvensjonen, også gir barn «rett til vern om sin personlige integritet».

Å påføre et barn — uten muligheter for å bli hørt - et voldelig, ikke-medisinsk og irreversibelt fysisk inngrep, rammes temmelig klart av alle de foran nevnte bestemmelser. Diskrimineringsbestemmelsen rammes fordi inngrep tillates på guttebarn, men ikke på jentebarn. At inngrepet overfor jenter er enda mer fysisk graverende, er på det rene, men det setter ikke saken i noe annet etisk, juridisk eller prinsipielt lys.

Fra tilhengerhold blir det argumentert med at omskjæring av guttebarn er en så viktig del av jødedommen (foretas også av muslimer), at dette handler om religionsfriheten som er en sentral menneskerettighet. Men det er ikke ukjent at ulike menneskerettigheter må avveies mot hverandre.

I spørsmålet om foreldres religionsfrihet og rett til å oppdra barnet i sin tro, står barnets rett til vern av sin kroppslige integritet og til reell religionsfrihet senere i livet. Omskjæring innebærer at gutten blir merket for livet med tilhørighet til et bestemt livssyn. Det begrenser guttens reelle tros- og livssynsfrihet både som barn og senere i livet.

Presidenten ga innføring i demokrati:

Jøder og andre minoriteters rettigheter må skånes fra å bli overkjørt av samfunnets majoritet. Men samtidig må friheten til enhver gruppe veies mot enkeltmenneskets rettigheter. Det finnes ellers jødiske organisasjoner som er imot omskjæring av barn og babyer. Det finnes også alternative seremonier hvor selve omskjæringen av guttebarnet utelates.

Det er under enhver omstendighet min klare oppfatning at hensynet til barnets beste og barnets selvstendige rettigheter må veie tyngre enn en religionsutøvelse som krever at små guttebarn blir omskåret. I dag er det de voksnes kulturelle og religiøse identitet som prioriteres på bekostning av barnets situasjon.

Foruten kravet om religiøs toleranse har det også vært fremmet helsemessige argumenter til fordel for å praktisere omskjæring. Det har vært hevdet at omskjæring kan forebygge hiv og visse kreftformer, at det er en fordel for sexlivet, og at det er en hygienisk fordel. Det finnes ikke entydige svar på disse spørsmål, men uansett må positive eller negative effekter for voksne menn være irrelevante for spørsmålet om omskjæring av guttebarn.

Tilhengerne hevder også at når mellom en firedel og tredel av jordens befolkning er omskåret, er dette i seg selv et argument for å la småbarn utsettes for inngrepet. Men flere av disse mennene har for det første ikke blitt omskåret som barn, og det finnes menn som oppsøker helsehjelp for å få inngrepet reversert, noe som ikke er mulig. Mange er kritiske til inngrepet de ble utsatt for som barn, eller på inngrep de selv har initiert.

Det beste hadde vært at omskjæring av guttebarn overhodet ikke skjedde. Men jeg erkjenner at det ikke er kurant å innføre noe forbud. Antagelig vil et forbud bare føre til at omskjæring vil bli praktisert i det skulte med enda større helserisiko. Målet må være at de aktuelle trossamfunnene på sikt selv avskaffer rituell omskjæring av sine guttebarn.

Inntil det skjer, vil den beste løsningen være å innføre et krav til informert samtykke hvor gutten selv får bestemme om han ønsker å gjennomføre inngrepet. At dette er det samme som forbud, noe omskjæringstilhengerne hevder, er ren retorikk — igjen på de voksnes premisser. Å kreve barns samtykke fra et visst aldersnivå, for eksempel helselovgivningens 12-årsgrense om barns samtykke ved helseinngrep, vil være i beste samsvar med barnekonvensjonen og barns selvstendige menneskerettigheter.

At inngrepet har vært utført i flere tusen år, kan heller ikke i selv være noe bærende argument. Det finnes en rekke tradisjoner og dogmer som et liberalt samfunn over tid har lagt bak seg. Det er straffbart å tukte barn i Norge. Straffebudet mot homofili er opphevet, og det er innført en kjønnsnøytral ekteskapslov.

Det er en evig liberal kamp å kjempe mot tradisjoner og ritualer som begrenser enkeltmenneskets muligheter, rettigheter og friheter. I denne saken gjelder det å stå opp for barns selvstendige rettigheter. På dette feltet har Norge alltid vært et foregangsland.