Vi kjøper og kaster mer enn før. Etter nyttår er bosspannene fulle, og returpunktene buler. På gjenvinningsstasjonene kaster folk flatskjermer de ikke har bruk for lenger. De fikk tydeligvis en nyere utgave til jul. Heldigvis er det en motvekt til dette. Det er en voksende gruppe med bevisste forbrukere som ønsker å gjøre noe med overfloden i det norske samfunnet.

Avfallsmengdene i BIR-kommunene økte med nærmere tre prosent fra 2013 til 2014. Det vil si at hver og en av oss kastet rundt 430 kilo avfall i fjor. Det er vanvittige mengder. Spesielt om dere er flere i familien. Pluss sammen og bli forskrekket. Det positive er at mer og mer gjenvinnes. I 2014 ble 46,8 prosent av avfallet til nye materialer, mens 38,5 prosent ble til lokal strøm og varme. Det er bra, men at vi kaster ca. 260 kilo mer avfall pr. person i dag enn vi gjorde på 70-tallet, er en utvikling som ikke kan fortsette.

I min jobbhverdag har jeg over flere år sett de økende avfallsmengdene. Det var naturlig å prøve å gjøre noe i min kjernefamilie på fire personer. Vi er flinke til å kildesortere, men ønsket å sette oss noen miljømål for 2014. Jeg begynte med meg selv. Jeg bestemte meg for å ha ett år med shoppestopp. Ingen klær og ingen interiørartikler til hjemmet fikk jeg lov til å kjøpe. For familien satte vi oss et mål om å bli flinkere til å spise opp maten og dermed kaste mindre matavfall.

Med en mann som er daglig leder i en butikk, var jeg spent på hans reaksjon da jeg sa at jeg skulle ha ett år med shoppestopp. Etter litt vurdering hadde jeg også kommet frem til at kanskje hele familien kunne bli med. Barna på seks og ni år sa med en gang at denne utfordringen tar vi! De arvet fra før klær fra fetre og kusiner og er flinke til å gi videre sine klær når de er for små. Min mann, butikksjefen, var enig i at vi burde bli mer bevisste og støttet prosjektet. Men han kunne ikke love at han ikke ville kjøpe noe.

Bare det å sette seg ned og prate med familien om at vi skal ha ett år med shoppestopp, gjør noe med bevisstheten. For min del ble oppdraget litt større fordi jeg opprettet en facebookside der jeg ønsket å få med flere shoppestoppere. I løpet av året vokste gruppen til flere enn 2600 stykker. Det ble et forum der vi kunne dele erfaringer, gi gode tips og råd og ikke minst motivere hverandre. Det var svært inspirerende å se at så mange tok utfordringen og ønsket å bli mer bevisste sitt eget forbruk.

Du lurer kanskje på hvordan det har gått? I løpet av 2014 kjøpte jeg meg kun én ting, et par nye løpesko. På grunn av mye jogging trengte jeg dem. Det ville bli for dumt å ikke kjøpe dem og løpe rundt i utslitte sko. Shoppestopp handler jo nettopp om å bli en mer bevisst forbruker. Man ser at man klarer seg uten mye, men noen ting blir nødvendige, som joggeskoene for meg. Barna har arvet klær og fått minimalt med nytt. Det har gått veldig bra! Vi har brukt lite tid i butikker og har dermed kunnet gjøre mer av andre ting vi liker, som å være ute i frisk luft. Alt i alt er vi godt fornøyde med å ha gjennomført dette året. Det har lært oss mye og satt ting i perspektiv.

Spørsmålene jeg får nå, er om jeg skal på salg og handle, nå som jeg endelig har «lov». Nei, da hadde jeg jo ikke lært noen ting. Jeg kommer til å handle ting jeg trenger etter hvert, som nye sokker! Men jeg kommer til å undersøke nærmere hvem som har laget det jeg kjøper, hvor det er laget og ikke minst sjekke at kvaliteten er god. For min del handlet shoppestopp om å gjøre en innsats for miljøet. Det er nemlig slik at enorme mengder med kjemikalier blir brukt for å lage mange av klærne vi kjøper. Heldigvis har flere og flere designere og merkevarer begynt med bærekraftige klesproduksjoner.

Gjenbruk og ikke minst mer miljøvennlig og grønn produksjon er blitt viktig for mange. Her kan vi alle gjøre en innsats. Når vi kjøper noe, kan vi velge ting som vi kan sjekke fotavtrykket til. Vi kan la ting gå i arv eller gi det bort til en venn eller venninne om vi ikke vil bruke det lenger. 130.000 tonn klær går i bosset i Norge hvert år. Denne mengden er rett og slett unødvendig stor. Vi må alle bidra til å redusere den.

Det andre målet for min familie i 2014 var å kaste mindre mat. Hver og en av oss kaster ca. 46 kilo matavfall i året. For min lille familie betyr det at rundt 200 kilo av det vi bærer inn i tunge handleposer, går i retur i bosset. Det positive er at matavfallet blir gjenvunnet til noe nytt. De som har kompostbinge, kan lage sin egen jord av matavfallet, mens de som kaster det i restavfallet, er med og lager lokal strøm og varme. BKK Varme sender varmen fra avfallet ut til alle kundene som har fjernvarme. Det betyr at matavfallet ikke går til spille.

Men 46 kilo pr. person! Det er rett og slett for mye. Vi innførte derfor restetorsdag i 2014. Det fortsetter vi med i 2015. Men det aller viktigste er å kjøpe inn bare det man spiser. Her har vi fortsatt en vei å gå. Vi prøver å handle færre ganger i uken, men gang på gang har vi gått på en smell. Da er det viktig å huske på at selv om datoen på maten har gått ut så er det ikke sikkert at maten er dårlig. Bruk sansene og finn ut om maten fortsatt er OK.

Målet for 2015 er også å la bilen stå mer og bli flinkere til å sykle på jobben.

Hva hjelper det for miljøet at jeg og min familie er blitt mer bevisste forbrukere, om alle andre bare kjøper mer og kaster mer? Ingenting, tenker kanskje du. Men jeg tror at vi er med og bevisstgjør mange av dem rundt oss. De ser at vi får det til, og da kan flere få det til. Det er nå gått sport i å ha shoppestopp. Mange tenker at det er døden for næringslivet og for butikker som min mann driver. Men jeg er ikke enig. Jeg tror at de som har shoppestopp, blir mer bevisste sitt eget forbruk. De vil velge kvalitet og gjenbruk og tenke på miljøet. Derfor mener jeg at vi har oppnådd noe i 2014. Vi har klart å nå våre personlige mål, og vi fortsetter med å kildesortere avfallet, kjøpe mindre og kaste mindre, spise opp maten og ikke minst være bevisste forbrukere. Målet for 2015 er også å la bilen stå mer og bli flinkere til å sykle på jobben. Noen nye utfordringer må vi ha!

Hvilke miljømål har du for deg og din familie? Det er i det små det hele begynner. Ta et standpunkt. Sett noen mål. Du har vel lyst til å bli med og bidra til det grønne skiftet? For nå er endelig noe positivt på gang!