«Vi har reist, sammen, uke etter uke, mil etter mil, i snart tre år siden jeg ble partileder». Slik begynte Jonas Gahr Støre sin tale til landsmøtet. Han har selv reist gjennom et tåkelandskap, og talen tyder på at han er på vei ut av det. Støre klarer fint å være tydelig. I alle fall når han holder seg ordrett til manuskriptet sitt.

Støre evner utvilsomt å begeistre og motivere sine egne. «Jeg har aldri vært klarere», sa han, og slik bør det vitterlig også være når man prøver å bli statsminister.

Hans humoristiske talent er langt mindre utviklet enn Knut Arild Hareide sitt. Forsamlingen lo likevel godt og på ekte av de mange innøvde spøkene. Vitsingen med statsminister Erna Solbergs Pokemon-spilling var kanskje ikke særlig statsmannsaktig. Denne mindre høytsvevende versjonen av Støre er likevel godt likt i partiet.

Den røde tråden i talen var at den sittende regjeringen er håpløs. Den lange rekken av saklige og usaklige angrep på regjeringen var som snop for landsmøtet. Partiet elsker å hate regjeringen.

FIKK FREM BUDSKAPET: – Jonas Gahr Støre var verken spesielt konkret eller visjonær i talen på fredag, men han lykkes likevel, skriver BTs kommentator.
Roald, Berit / NTB scanpix

Regjeringspartiene, og da særlig Høyre, må stålsette seg for mange og harde angrep i valgkampen. Om Støres tale setter noen standard, blir det lite silkehansker fremover. Han følger definitivt ikke Solbergs eksempel med først og fremst å snakke om egen politikk.

Men er det et varsel om en skitten valgkamp? Nei, Støre evner nok ikke å være direkte ufin. Ertete er en bedre beskrivelse av angrepene på regjeringen.

Men han klarer nok å provosere motstanderne så det holder. Han hevdet at oljeeventyret aldri ville blitt noe av om Høyre og Frp hadde styrt da oljen ble oppdaget. Høyresiden har faktisk aldri vært modige i kampen for likestilling, hevdet Støre. Å fjerne formuesskatten er et brudd på selve samfunnskontrakten, mener han.

Om målet hans var å markere avstand til høyresiden og minne sine egne om hvorfor de må jobbe hardt for å vinne valget, så kunne han knapt gjort det bedre.

Mer usikkert er det om budskapet i talen vil fungere like godt til å mobilisere utenfor den harde kjernen.

Støre tegnet et bilde av skumle, urolige tider. En samfunnsutvikling som går i helt feil retning. Krig, Trump, Tyrkia, høyrefløyens fremvekst i Europa. Et arbeidsliv i oppløsning, der flere står utenfor.

Er Ap bedre egnet enn dagens regjering til å gi folk trygghet i en usikker verden? Svaret på det spørsmålet er ikke åpenbart utenfor Aps landsmøtesal. En spent situasjon ute i verden og en uforutsigbar amerikansk president sender ikke nødvendigvis velgerne inn i Støres armer.

Når det gjelder trygghet i arbeidslivet er saken en ganske annen. Der treffer nok Støre en nerve. Digitalisering, omstilling og raske endringer i arbeidslivet skaper usikkerhet. Det er ikke tilfeldig at Støre brukte en så stor del av talen til å snakke om nettopp arbeid. Av de fem oppgavene Ap skal prioritere i regjering, er arbeid til alle og et trygt arbeidsliv på topp. Klassisk Ap, men også relevant.

Jonas Gahr Støre var verken spesielt konkret eller visjonær i talen på fredag, men han lykkes likevel: Han fikk frem at han representerer et tydelig alternativ til den sittende regjeringen.

Ap har mange velgere å vinne tilbake før valget i september, og en forutsetning for å få det til er at velgerne begriper hva partiet står for. Støre har gjort det litt lettere å tro på at partiet skal lykkes med det før september.