– Naturlig nok, eller kanskje heldigvis, er det ikke mye veiledning å hente i rettspraksis, sa aktor Guro Glærum Kleppe da Spesialenhetens holdt sin prosedyre i Eirik Jensen-saken.

Saken er så ellevill at den savner sidestykke i norsk rettshistorie. Spesialenheten mener Eirik Jensen solgte sin unike innsikt i politiets virksomhet til storsmugleren Gjermund Cappelen. De vil gi ham lovens strengeste straff: 21 års fengsel.

Straffen inkluderer både grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av enorme mengder narkotika. Når det gjelder korrupsjonsbiten, har Spesialenheten en god sak. Bevisbildet for medvirkning er betydelig mer ullent.

Spesialenheten brukte store deler av prosedyren sin på å bryte ned bildet av Jensen som en ærekjær politimann.

Det var politimannen som jobbet for den kriminelle, ikke omvendt. Cappelen styrte alt, og ga ingenting. Eirik Jensen var løpegutt og lakei. Han var ikke politimann, men en nyttig idiot som solgte sjelen sin for fancy klokker og et flislagt bad – og som alltid maste om mer penger.

Badet og klokkene er det mest konkrete i Spesialenhetens bevisførsel. Her har Eirik Jensen et forklaringsproblem.

Han har innrømmet at han fikk en Tag Heuer-klokke til 17.000 kroner av Cappelen, men sa at han leverte den tilbake. Det er uansett en fullbyrdet korrupsjonshandling, sa aktor Kristine Schilling, før hun hakket løs på Jensens forklaring med dårlig skjult sarkasme.

Jensen sa at han fant et sertifikat for en av klokkene i en bossbøtte under en ransaking hos Cappelen. Men han kastet det ikke etterpå. Nei, han tok det med seg hjem, og på flere flyttelass. Til slutt ble sertifikatet funnet i en vinduskarm hjemme hos Jensen.

– Det er noe av det mest utrolige, tilpassede og lite sannsynlige som er sagt i retten, sa Schilling.

Hun mener det er et mønster: Gjennom hele etterforskningen har Jensen nektet, tilpasset og endret forklaring. Den hyperkriminelle Cappelen, derimot, har holdt seg til samme historie – både når det gjelder klokker, penger og oppussingen av Jensens bad. Og Cappelens versjon har stort sett stemt overens med etterforskningen. Det øker troverdigheten hans som kronvitne.

Da Spesialenheten skulle dokumentere Jensens rolle i Cappelens storstilte narkotikainnførsel, baserte de seg i stor grad på tolking og indisier.

Prosedyren gikk stort sett ut på å dechiffrere meldinger i såkalt blomsterspråk, og påpeke logiske brister og mistenkelig opptreden. Det ble imidlertid ikke koblet til konkrete hendelser og narkotikainnførsler.

Spesialenheten mener det ikke er nødvendig; retten må heve blikket fra detaljene. I stedet brukte Spesialenheten mye kapasitet på å gi den eneste plausible forklaringen på Jensens atferd: Penger.

Jensen forsøkte å overbevise en nyansatt hos tollvesenet om at Cappelen drev legalt. Han fikk andre til å sjekke saker om narkobaronen for å unngå digitale spor. Han rapporterte ikke om alvorlige trusler mot Cappelen. Han hadde et påfallende stort overforbruk av kontanter, men da Cappelen ble pågrepet, stanset kontantinnskuddene.

Cappelen bidro knapt med saker for politiet – bortsett fra når han ville kvitte seg med konkurrenter. Hvorfor gikk ikke Jensen lei?

Spesialenheten mener den eneste plausible forklaringen er at Jensen mistet gangsynet, og at informantforholdet bare var en dekkhistorie. Det handlet aldri om jobb, men om penger.

Spørsmålet er om det er nok til at blir dømt for medvirkning til innførsel. Det har stor betydning for straffen.

Selv om Spesialenheten mener det er to sider av samme straffbare forhold, gir korrupsjonen bare opp til ti år, mens grove narkotikalovbrudd kan jekke straffen opp til 21 års fengsel.

Medvirkning innebærer å bidra til en kriminell handling, og kan skje både psykisk og fysisk. I norsk rett kan medvirkning gi strengere straff enn selve handlingen. Hvis resultatet blir som påtalemyndigheten la ned påstand om, får storskurken og bakmannen Cappelen 18 år – herunder tre års strafferabatt for å tilstå og tyste – mens hjelperen Jensen får maksstraffen på 21 år.

Det er ikke nok å ha kjennskap til et narkotikalovbrudd for å bli dømt for medvirkning. Det kreves at man gjør noe aktivt. At Jensen har støttet og tilrettelagt for Cappelens narkotikainnførsel, vil være tilstrekkelig. Men det må bevises. Det krever mer enn plausible forklaringer.